Av partner/advokat Preben Kløvfjell, Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell AS
Ikke sjelden ser vi at forbrukere har inngått avtaler med entreprenører som går konkurs. I denne artikkelen gjør vi rede for mulighetene du har for å gjøre ledelse og styre, eventuelt bakenforliggende ledd, ansvarlige for eventuelt økonomisk tap.
I et kontraktsforhold mellom entreprenøren og byggherren vil det kunne oppstå mangler og forsinkelser som medfører økonomisk tap for byggherren, som gir rett på erstatning. Normalt vil byggherren kreve erstatning av aksjeselskapet i slike tilfeller. Dersom entreprenøren går konkurs, er det imidlertid ikke gitt at selskapet kan dekke kravet. I slike tilfeller kan det være aktuelt å kreve erstatning fra daglig leder eller styret i selskapet.
Tilsvarende gjelder der entreprenøren har handlet på kreditt av leverandører eller underentreprenører. Det er en rekke eksempler på at erstatning er krevd i rettspraksis. Et annet alternativ for å få dekket sitt tap kan også være å kreve erstatning fra entreprenørens samarbeidspartnere.
Personlig ansvar for daglig leder og styret
Det følger av aksjeloven § 17-1 at daglig leder og styremedlemmer kan bli erstatningsansvarlig for tap de forsettlig eller uaktsomt har voldt. For å bli erstatningsansvarlig er det i tillegg krav om at det foreligger et økonomisk tap, og at det er årsakssammenheng mellom de uaktsomme handlingene eller unnlatelsene og tapet. Hvis flere er erstatningsansvarlig, vil som regel alle være solidarisk ansvarlig.
Ved vurdering av om styret eller daglig leder har handlet uaktsom er det avgjørende om personen har handlet i strid med det man kan forvente av en vanlig og fornuftig person.
Det avgjørende ved vurderingen er personens faktiske kunnskap, men også hva personen burde visst ut fra den informasjonen som var tilgjengelig.
Aktsomhetsansvaret blir særlig strengt i de tilfeller der aksjeloven, bustadoppføringslova (buofl.), håndverkertjenesteloven (hvtjl.) eller plan- og bygningsloven presiserer konkrete plikter og ansvar. Det er derfor viktig å skaffe seg tilstrekkelig kunnskap om regelverk på fagområdet, da manglende kompetanse ikke vil føre til en mildere aktsomhetsvurdering.
I en dom avsagt av Borgarting lagmannsrett i januar 2017, ble styreleder (som også var daglig leder) i et entreprenørfirma personlig ansvarlig for tap kunden led som følge av manglende garanti i tråd med buofl. § 12. Etter lagmannsrettens syn vil en slik unnlatelse nesten uten videre være en uaktsom opptreden som utløser erstatningsansvar. Resultatet ble derfor at daglig leder/styreleder måtte betale over 350 000 i erstatning.
Daglig leders plikter følger av aksjeloven § 6-14. Daglig leder skal sørge for at regnskapet er i samsvar med lover og regler, og for at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte. I den forbindelse er det viktig med gode rutiner for regnskap og rapportering.
Styrets plikter følger av aksjeloven §§ 6-12 og 6-13. Etter disse bestemmelsene skal styret sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten og føre tilsyn med selskapets virksomhet. Det omfatter blant annet å fatte nødvendige forretningsbeslutninger og fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet.
Å ha oversikt over økonomien i driften er ikke bare begrenset til en årlig gjennomgang i forbindelse med årsregnskapet, men omfatter også en løpende plikt til å vurdere økonomien. Selv om styret i stor grad kan se til daglig leder for rapport om tilstanden i virksomheten, har også styret et selvstendig ansvar for å føre tilsyn med daglig leder og virksomheten.
Som styremedlem er det kun de handlingene eller unnlatelsene som har forårsaket det økonomiske tapet man kan holdes ansvarlig for. Det innebærer at en uenighet mellom medlemmene bør fremgå av styreprotokollen.
En sentral dom er HR-2017-2375-A, der et skipsverft hadde fått i oppdrag å bygge tre båter, og engasjerte i den forbindelse underleverandører. Økonomien i verftet var dårlig og underveis ble det begjært oppbud. Dette medførte at en av underleverandørene ble påført et betydelig tap. Her ble daglig leder holdt personlig ansvarlig for 750 000 kroner.
Etter dommen vil ledelsen ha et “visst strategisk arbeidsrom ut over det den kontraktsmessige lojalitetsplikten isolert betraktet kan tilsi, også å arbeide for å redde virksomheten “i det stille” kan tillates. Det innebærer at ledelsen har tro på at firmaet faktisk vil være i stand til å oppfylle forpliktelsene og at man aktivt handler for å sikre dette.
Dommer legger til grunn at erstatningsansvar kan følge av et ulovfestet krav om aktsomhet og lojalitet mellom kontraktsparter. I kjernen av dette lojalitetskravet ligger en plikt til å gi “informasjon om at man ikke vil kunne klare å oppfylle sin del av avtalen”. Daglig leder eller styret forventes derfor å gjøre en medkontrahent oppmerksom på at det er forhold ved firmaets økonomi som medfører at de ikke regner med å kunne gjøre opp for seg.
I utgangspunktet vil det dermed ikke foreligge personlig ansvar dersom vedkommende ikke burde visst at selskapet var insolvent. Dette var imidlertid tilfellet i skipsverft-dommen, men daglig leder ble likevel ansvarlig. Det skyldes at han hadde opptrådt uaktsomt fordi han ikke hadde fulgt pliktene etter aksjeloven § 6-14 som pålegger daglig leder å ha oversikt over selskapets økonomi.
På grunn av den økonomiske belastning et erstatningskrav kan medføre ved personlig ansvar, er det vanlig å tegne forsikring som dekker slike krav.
Direktekrav mot underleverandører
Der en totalentreprenør har gått konkurs, kan det også være aktuelt å få dekket tapet sitt ved et direktekrav mot underleverandøren. Reglene kommer til anvendelse i de tilfeller der byggherren er forbruker, jf. hvtjl. og buofl. Dette kan både gjelde i de tilfeller der entreprenøren har kjøpt materiale av en leverandør, og i tilfeller der entreprenøren har leid inn andre til å utføre arbeidet. Et slikt direktekrav vil i utgangspunktet bare kunne omfatte økonomisk tap i forbindelse med mangler og ikke ved forsinkelser.
Et direktekrav kan gå gjennom flere ledd. Hvis for eksempel en entreprenør har engasjert en elektriker og elektrikeren har kjøpt varer fra en leverandør, kan byggherren også rette kravet mot leverandøren til elektrikeren.
Det er ikke noe krav om at kravet først er fremmet mot totalentreprenøren. En forutsetning for å kunne rette krav mot andre enn entreprenøren er likevel at entreprenøren kunne gjort tilsvarende krav gjeldende mot en underleverandør/underentreprenør selv.
Hvis det for eksempel er mangler ved materialet, men entreprenøren var opplyst om dette av leverandøren, er det ikke mulig å kreve erstatning fra leverandøren.
Har du spørsmål rundt oppussing og entreprise, ta kontakt med oss i Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell v/ partner/advokat Preben Kløvfjell for en uforpliktende samtale på tlf 900 85 188 eller pk@klovfjell-gammel.local.
