FREMTIDSFULLMAKT

Av partner/advokat Preben Kløvfjell

En fremtidsfullmakt er en «fullmakt til en eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten», jf. vergemålsloven § 78.

Fremtidsfullmakter kan etableres i stedet for og som et alternativ til vergemål når en ikke har mulighet til å ivareta sine egne interesser. Ved å opprette fremtidsfullmakt velger en selv hvilken person som skal ivareta ens interesser uten det offentlige involvering gjennom vergemålsordningen.

Fremtidsfullmakter er nedfelt i vergemålsloven av 26. mars 2010 nr. 9 kapittel 10.

Ved opprettelse av fremtidsfullmakter vil den som oppretter fullmakten bli omtalt som «fullmaktsgiver» og den som får en fullmakt til å ivareta fullmaktsgivers interesser vil bli omtalt som «fullmektig» eller «fremtidsfullmektig».

1. Hva kan fremtidsfullmakten regulere og omfatte?

Fremtidsfullmakten kan regulere både personlig og økonomiske forhold og samtidig avgrenses til bestemte forhold, som for eksempel salg av bolig eller betaling av regninger, forvaltning av fast eiendom, drift av næringsvirksomhet, håndtering av gjeldsforhold med mer.

Personlige forhold knytter seg i utgangspunktet til enhver form for representasjon og ivaretakelse av rettigheter annet enn det økonomiske. Dette kan for eksempel gjelde representasjon overfor offentlig myndighet.

Fullmaktsgiver har i utgangspunktet stor frihet til å velge hva fremtidsfullmaken skal inneholde.

Det er imidlertid visse begrensninger når det gjelder hvilken myndighet som kan gis gjennom fremtidsfullmakten. En fremtidsfullmakt kan ikke overføre kompetanse til «å stemme ved valg, inngå ekteskap, erkjenne farskap, samtykke til donasjon av organer, opprette eller tilbakekalle testament eller samtykke til tvang og kompetanse i andre særlig personlige forhold […] uten særskilt hjemmel i lov», jf. vergemålsloven § 80 tredje ledd.

En fremtidsfullmakt kan videre regulere rettigheter som en nærstående har i henhold til helselovgivningen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3. Fremtidsfullmakten kan ikke bemyndige fullmektigen til å utøve rettigheter utover det vedkommende ville hatt som nærstående.

2. Hvem kan opprette fremtidsfullmakt?

En fremtidsfullmakt kan av opprettes av enhver person som har fylt 18 år og som er samtykkekompetent til å forstå fullmaktens betydning.

3. Formelle krav til fremtidsfullmakten

Vergemålsloven § 81 oppstiller formkrav for opprettelse av fremtidsfullmakt. For det tilfelle formkravene ikke er oppfylt vil fremtidsfullmakten kunne være ugyldig.

Fremtidsfullmakten skal være skriftlig. Fremtidsfullmakten må bekreftes og undertegnes av to vitner. Vitnene må være akseptert og godtatt av fullmaktsgiveren og forstå at dokumentet er en fremtidsfullmakt samt være til stede sammen mens fullmaktsgiver signerer fremtidsfullmakten.

Vitnenes underskrift skal påføres når fullmaktsgiver er til stede og det skal gjøres etter fullmaktsgivers ønske Vitnene må være myndige, altså ha fylt 18 år, og være kapable til å forstå hva de bevitner. Fullmektigen selv eller dennes nærstående, slik som dennes ektefelle, samboer, barn eller barnebarn kan ikke undertegne som vitner.

Også fullmaktsgiver må undertegne fremtidsfullmakten eller vedkjenne seg sin underskrift. Dette må skje mens vitnene er til stede.

Følgende bør også fremgå av fremtidsfullmakten:

• Vitnenes adresse og fødselsdato
• Vitnenes relasjon til fullmektigen
• Det bør også fremgå av fremtidsfullmakten at vitnene ved å påtegne fremtidsfullmakten, bekrefter at fullmaktsgiver har opprettet fremtidsfullmakten av egen fri vilje og at fullmaktsgiver hadde evnen til å forstå fremtidsfullmaktens betydning.
• Fremtidsfullmakten bør også være datert.
• Alminnelige habilitetshensyn tilsier videre at vitner ikke bør ha egeninteresse i opprettelsen av den aktuelle fremtidsfullmakten

Det er i utgangspunktet gratis og gebyrfritt å lage en fremtidsfullmakt. Fremtidsfullmakten kan også utformes av fullmaktsgiver selv. Ved spørsmål om opprettelse, utforming, rekkevidde med videre av fremtidsfullmakt anbefaler Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell at en søker råd hos advokat. Dette med tanke på de formelle krav som loven stiller til opprettelse av fremtidsfullmakt og betydningen og viktigheten fullmakten er for den som etablerer en slik ordning.

4. Hvem kan være fullmektig og krav til fullmektigen

Fullmektigen må være en fysisk person, og kan ikke være en juridisk person. En kan også bemyndige flere personer som fullmektig.

Fremtidsfullmektigen må ha fylt 18 år på tidspunktet for eventuell benyttelse av fremtidsfullmakten. Fullmektigen må heller ikke selv være under vergemål. Som fullmektig kan fullmaktsgiver i utgangspunktet fritt utpeke ens ektefelle, barn, søsken barnebarn, venn eller hvilken som helst person som ønskes.

Siden fullmaktsgivers livssituasjon vil kunne endre seg fra tiden for opprettelse av fremtidsfullmakten frem til dens eventuelle ikrafttredelse, anbefales det at fullmaktsgiver utpeker en alternativ eller en fullmektig nummer to.

Etter vergemålsloven § 80 annet ledd følger det at det må fremgå klart av fullmakten at den skal ha en fremtidsvirkning. Det må fremgå av fremtidsfullmakten at den skal gjelde fra det tidspunkt fullmaktsgiver har blitt så vidt mentalt eller fysisk redusert at kravet etter vergemålsloven § 78 er oppfylt. Dette innebærer at vedkommende «på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten».

5. Fremtidsfullmaktens ikrafttredelse   

Fremtidsfullmakten trer i kraft når fullmaktsgiver «på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser», jf. vergemålsloven § 78.

Dersom det er uklart for fullmektigen om betingelsene for ikrafttredelse er inntrådt kan Fylkesmannen kontaktes for veiledning. Fullmaktsgivers fastlege eller behandler kan kontaktes for vurdering av fullmaktsgivers samtykkekompetanse.

6. Oppbevaring av fremtidsfullmakt

Det er ingen offentlig oppbevarings- eller registreringsordning for fremtidsfullmakter.

Fullmaktsgiver bør sørge for en forsvarlig oppbevaring av den originale fremtidsfullmakten og at oppbevaringen skjer i samråd med fullmektigen. Fylkesmannen har ellers rådet fullmaktsgivere med få eller ingen nære pårørende om å informere fastlegen om opprettelsen av fremtidsfullmakten, samt hvem som er utpekt som fullmektig.

7. Legeerklæring

For å dokumentere at fullmaktsgiver på tidspunktet for etableringen av fremtidsfullmakten forstod dens innhold og betydningen av å opprette slik fullmakt, anbefales det at det innhentes legeuttalelse som bekrefter dette.

Dette kan være viktig i de tilfellene hvor fullmaktsgiver oppretter fremtidsfullmakten forholdsvis kort tid før den trer i kraft eller hvor fullmaktsgiver har en begynnende kognitiv svikt på opprettelsestidspunktet.

8. Samtykkekompetanse

Når en har samtykkekompetanse og er kapabel til å forstå innhold, omfang og konsekvenser av ens disposisjoner, vil en som utgangspunkt håndtere sine disposisjoner på egen hånd uten å involvere andre eller ha behov for å benytte seg av noen fullmakt.

Når ens helsetilstand blir alvorlig svekket, vil dette utgangspunktet endre seg. Dersom en som følge av dette blir vurdert til å ikke lenger ha samtykkekompetanse, vil en konsekvens være at en ikke kan fatte beslutninger og avgjørelser.

Ordinære fullmakter vil bortfalle for det tilfelle at ens helsetilstand innebærer at en ikke er kognitiv kapabel til å kalle tilbake fullmakten.

Om en har samtykkekompetanse eller ikke beror på en konkret vurdering av kognitiv fungering. Den enkeltes evne til å resonnere, evne til vurdering av konsekvenser av bestemte avgjørelser, evne til å uttrykke en avgjørelse eller valg, evne til å vurdere relevant informasjon for en bestemt avgjørelse, er alle momenter som vil være relevante ved vurdering av om personen besitter nødvendig samtykkekompetanse eller ei.

Vurderingen av om en besitter samtykkekompetanse vil også kunne variere avhengig av blant annet den relative kompleksitet i den eller de avgjørelsene som skal fattes. Fastlegen, tilsynslegen eller behandlers sakkyndige vurdering vil være viktige momenter, og ofte utslagsgivende ved vurderinger av samtykkekompetanse.

Det er mulig å bli vurdert som samtykkekompetent når det gjelder en bestemt avgjørelse, men samtidig ikke samtykkekompetent når det gjelder andre typer avgjørelser.

I en situasjon hvor en ikke makter å treffe avgjørelser på egen hånd eller er i stand til å overføre slik rettslig handleevne til andre personer gjennom ordinær fullmakt, vil opprettelse av vergemål være alternativet dersom en ikke har opprettet en fremtidsfullmakt.

Opprettelse av fremtidsfullmakt som omfatter ens totale hjelpebehov vil i slike tilfelle gjøre at en kan unngå vergemål.

9. Fremtidsfullmaktens ikrafttredelse

Når fremtidsfullmakten er gyldig etablert, både hva gjelder fullmaktsgivers samtykkekompetanse og formkrav, er en i utgangspunktet ikke avhengig av Fylkesmannens stadfestelse av fremtidsfullmaktens ikrafttredelse.

Det er følgelig fullmaktsgiver som har ansvaret fremtidsfullmaktens gyldighet. Det er også fullmaktsgivers ansvar å påse at fremtidsfullmakten favner de personlige og økonomiske forhold som ønskes dekket.

Slik stadfestelse av ikrafttredelse fra Fylkesmannen vil likevel kunne ha verdi som dokumentasjon.

Kartverket har dessuten krevd Fylkesmannens stadfestelse av fremtidsfullmaktens ikrafttredelse i forbindelse med overdragelse av fast eiendom tilhørende fullmaktsgiver.

10. Særlige problemstillinger ved opprettelse av fremtidsfullmakt

10.1 Overdragelse og annen disponering av fast eiendom

I forbindelse med regulering av overdragelse av fast eiendom i fremtidsfullmakt er det visse forhold en særlig bør være oppmerksom på.

Fremtidsfullmakten må spesifisere hvilken eller hvilke eiendommer som omfattes av for eksempel salg eller utleie. Slik identifisering av eiendom kan skje ved henvisning til gårds- og bruksnummer, seksjons- og festenummer, andelsnummer og borettslagets navn og organisasjonsnummer og angivelse av hvilken kommune eiendommen sokner til

10.2 Inhabilitet

I forbindelse med opprettelse av fremtidsfullmakt er det viktig å være oppmerksom på at habilitetsregler setter grenser for hvem som kan være fullmektiger. Dersom fullmektigen er inhabil, vil vedkommende ikke kunne ivareta sitt mandat etter fremtidsfullmakten på vegne av fullmaktsgiver. Slik inhabilitet vil kunne foreligger dersom fullmektigen har en egeninteresse i den aktuelle avgjørelsen. I tilfelle av inhabilitet skal fullmektigen kontakte Fylkesmannen for oppnevning av verge for de spørsmål hvor fullmektigen anses inhabil.

Fullmaktsgiver kan til tross for dette likevel bestemmer at fullmektigen skal kunne representere fullmaktsgiver i slike spørsmål. I slike tilfeller må det klart fremgå av fremtidsfullmakten hva fullmektigen kan gjøre på fullmaktsgivers vegne, og hvilke begrensninger som gjelder.

Som alternativ løsning kan fremtidsfullmakten bestemme at en annen fullmektig skal kunne fatte avgjørelse i slike tilfelle.

11. Advokatbistand

Dersom du har spørsmål vedrørende fremtidsfullmakt er du velkommen til å ta kontakt med Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell ved advokat Preben Kløvfjell på e-post: pk@klovfjell-gammel.local for en uforpliktende samtale.