Av advokat/partner Preben Kløvfjell, Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell AS
Akvakulturloven regulerer produksjonen av vannlevende dyr og planter. For fiskerinæringen er loven sentral. Etter akvakulturloven § 10 første ledd følger det en miljønorm. Etter denne skal fiskerinæringen driftes på en «miljømessig forsvarlig måte». Hva innebærer dette?
Akvakulturloven § 10 første ledd er en rettslig standard som åpner opp for at myndighetene kan gi bestemmelser for å sikre en miljømessig forsvarlig produksjon av vannlevende dyr og planter. Bestemmelsen gjør det også mulig for myndighetene å gripe inn mot tilfeller hvor produksjonen ikke er miljømessig forsvarlig. En miljømessig forsvarlig produksjon innebærer at driften er forsvarlig i forhold til forurensning og økologiske effekter slik at det biologiske mangfoldet ivaretas.
Akvakulturloven har i lovens kapittel III ytterligere bestemmelser som stiller krav om en miljømessig forsvarlig drift. Disse bestemmelsene er å anses som spesialregler. Etter akvakulturloven § 13 skal for eksempel den som driver akvakultur foreta opprydding på lokaliteten og tilstøtende områder ved helt eller delvis opphør av produksjonen. Slik sikrer bestemmelsen at avviklede produksjoner ikke er til skade for miljøet i lokaliteten og i berørte områder.
En annen spesialregel følger av akvakulturloven § 14, som åpner opp for at departementet kan fastsette forbud mot eller pålegge flytting av akvakultur dersom dette er nødvendig for å bevare områder med særlig verdi for akvatiske organismer. Dette vil særlig være aktuelt for viktige gyte- og oppvekstområder for marine arter. Ved bruk av bestemmelsen vil det gjelde et prinsipp om proporsjonalitet slik at forbud eller påbud bare kan vedtas dersom det er et nødvendig tiltak for å bevare marine arter.
Forskrifter opprettet med hjemmel i akvakulturloven § 10 andre ledd utfyller og presiserer hvilke krav som stilles etter miljønormen. For eksempel gjelder det en egen forskrift om krav til teknisk standard for landbaserte akvakulturanlegg for fisk og en forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturforskriften). Etter akvakulturforskriften § 40 skal det blant annet foreligge en driftsplan for akvakulturanlegg i sjøvann. Driftsplanen skal gjelde for de to neste kalenderårene og det skal blant annet fremgå hvilke lokaliteter det planlegges å sette ut fisk på. For å kunne tilfredsstille kravet til en miljømessig forsvarlig drift er det derfor nødvendig at innholdet i relevante forskrifter er godt kjent.
Akvakulturloven § 10 andre ledd åpner i tillegg opp for at myndighetene kan fatte enkeltvedtak der det stilles krav til forebyggende tiltak, krav om merking av akvatiske organismer, bruk av organismer som ikke kan formere seg (som ikke kan få levedyktige avkom) og bruk av fremmede organismer.
Selv om det ikke er noen spesialregler som regulerer et spesifikt forhold ved den akvatiske driften, plikter man likevel å sikre at det ved alle sider av virksomheten tas tilstrekkelig hensyn til miljøet. Miljønormen stiller dermed krav til utførselen av daglige gjøremål, rutiner, tekniske innretninger og interne systemer med mer.
Ta gjerne kontakt med advokat og partner Preben Kløvfjell på pk@klovfjell-gammel.local dersom du har behov for juridisk bistand.
