Av partner/advokat Øystein Hagen, Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell
Vindmølleparker er under utbygging over hele landet, og flere opplever å få de som nabo. Vindkraft sikrer en fornybar og klimavennlig energi, men den er ikke nødvendigvis miljøvennlig. Bygging av vindmølleparker gjør store inngrep i naturen og kan få negativ innvirkning på naturmangfoldet og muligheten til å nyte friluftslivet.
Denne artikkelen tar for seg noen rettigheter personer kan ha i forbindelse med utbygging av vindkraft. Det er flere andre rettslige implikasjoner ved utbygging som ikke vil bli behandlet i denne artikkelen.
- Forvaltningsrettslige regler
Et område vil normalt bli satt av til vindmøller i henhold til reguleringsplaner i kommunen. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplanene har berørte parter rett til å få informasjon og å bli hørt. En bør benytte anledningen til å påvirke eventuell utbygging av vindmøller allerede her dersom en ønsker innflytelse på planleggingen. Det er også mulig å påklage en reguleringsplan til Fylkesmannen, dersom det er forhold ved planen som gjør den ugyldig.
Enkeltturbiner og mindre vindkraftanlegg er omfattet av plan- og bygningsloven. Når utbygger sender inn søknad til kommunen, har berørte naboer rett til å uttale seg. En mer generell ulempe for naboer er ikke i seg selv nok til å avslå en søknad. Dersom det for eksempel er mye støy, kan det gi grunnlag for avslag på søknaden eller at vindmøllene plasseres på et annet sted enn tiltenkt.
Utbyggingen av større vindkraftanlegg er ikke omfattet av plan- og bygningsloven. En har derfor ikke de samme reglene om varsling og medvirkning som beskrevet over. I slike tilfeller er det viktig å forsøke å påvirke allerede i startfasen. Før konsesjon gis skal Norges vassdrag- og energidirektorat NVE) foreta en samlet vurdering av alle fordeler og ulemper. Vedtak om utbygging kan påklages til Olje- og energidepartementet av aller parter i saken og andre med rettslig klageinteresse.
- Naboloven
Etter naboloven § 2 skal ikke naboen gjøre noe som «urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe» for naboen. En «nabo» etter naboloven er ikke kun de tilgrensende eiendommene, men det omfatter alle i nærheten som blir påvirket av vindmøllene. Dersom vindmøllene utgjør et brudd på naboloven kan en ha krav på erstatning.
Ved avgjørelsen av om noe er urimelig skal en se hen til om forholdet var «venteleg etter tilhøva på staden og om det er verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stadar».
Det vil kunne ha en viss betydning hvorvidt en kjøpte boligen vel vitende om utbyggingen av vindmøllene eller om vedtak om utbygging skjedde etter kjøpet. Høyesterett har likevel lagt til grunn at vindmøllekraft er i tråd med samfunnsutviklingen fordi det har vært mål om å fremme energi og vindmøllekraft. Siden vindmølleparker normalt vil etableres i relativt uberørte steder, kan det være vanskelig å vinne frem med argumentet om at vindkraft ikke var ventelig.
Det skal også ses hen til naturmangfoldet på stedet. Dette vil spesielt være aktuelt dersom vernede arter lever på det aktuelle området.
I forbindelse med vindmøller er det særlig støy, skyggekast og iskast folk opplever som problematisk. Støy er definert som forurensning etter forurensningsloven, og det finnes egne retningslinjer for hvor mye en skal tåle. Skyggekast skal en i utgangspunktet ikke utsettes for mer enn 30 timer per år eller 30 minutter per dag. Iskast er is som kastes fra vindturbinen og som kan medføre skader. NVE har laget en egen veileder om risikoen ved dette.
- Særlig om ekspropriasjon
Ved utbygging av vindkraft kan det også være aktuelt med ekspropriasjon. Ekspropriasjon innebærer at staten eller kommunen krever deler av en eiendom som tilhører en privat part mot full erstatning. Eiendomsretten er beskyttet i Grunnloven, og ekspropriasjon krever hjemmel i lov. Ekspropriasjon kan også innebære at det blir satt opp noe på eiendommen, for eksempel en vindmølle.
I stedet for et vedtak om ekspropriasjon er det mulig å forhandle frem en frivillig løsning. Det kan i visse tilfeller være bedre å inngå forhandlinger enn å vente til vedtak fattes, da en i noen tilfeller kan få større innflytelse på resultatet og få høyere erstatning. I tillegg vil prosessen normalt ta kortere tid sammenlignet med tilfeller der saken er underlagt ekspropriasjon.
Ekspropriasjon skal bare skje hvis inngrepet utvilsomt er til mer gagn enn skade. En har derfor mulighet til å fremsette en klage dersom en mener at den fordelen enkeltperson eller samfunnet får, er mindre enn den ulempen eieren opplever.
Det kan være hensiktsmessig å ta kontakt med advokat tidlig i prosessen ved ekspropriasjon. Dersom en for eksempel ikke blir enige om erstatningen vil denne fastsettes av skjønnsretten, som er en del av tingretten. Det er det offentlige som må bære kostnadene for grunneierens juridiske og sakkyndige bistand fra og med søknad om ekspropriasjonstillatelse er søkt.
********
Advokatene i Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell har god kompetanse innen forvaltningsrett, naborett og i saker om ekspropriasjon, og kan bistå dersom du trenger juridisk bistand i forbindelse med vindkraftutbygging. Send gjerne en uforpliktende e-post til advokat@klovfjell-gammel.local eller ring oss på 22 17 74 00.
