Av partner/advokat Preben Kløvfjell, Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell AS

I visse tilfeller kan NAV kreve tilbakebetalt beløp som er utbetalt til uberettigede, jf. folketrygdloven § 22-15. I det følgende er en gjennomgang av når feilaktig utbetalte beløp kan kreves betalt tilbake og hvilke begrensninger som gjelder.

Inngangsvilkårene er at det er foretatt en «utbetaling» til «noen som ikke hadde krav på den» fra NAV, Helsedirektoratet eller organ underlagt Helsedirektoratet. I denne sammenheng er det irrelevant hva som er årsaken til feilutbetalingen.

 

1. Vilkår om «forsto eller burde ha forstått»

For det første kan NAV kreve tilbake en feilaktig utbetalt ytelse dersom mottakeren eller noen som opptrådte på vegne av mottakeren «forsto eller burde ha forstått at utbetalingen skyldtes en feil». Forarbeidene presiserer at «forsto eller burde ha forstått» tilsvarer henholdsvis forsett eller uaktsomhet.

Uaktsomhet defineres ofte som klanderverdig opptreden og grov uaktsomhet som kvalifisert klanderverdig opptreden. Graden av uaktsomhet kan ha innvirkning på tilbakebetalingskravets størrelse. Dersom mottaker forsto at utbetalingen skyldtes en feil og ikke meldte ifra, har mottaker handlet forsettlig og beløpet vil alltid kunne kreves tilbake.

Feilutbetalingsperioden kan være lengre enn tilbakekrevingsperioden. Dersom mottaker for eksempel forsto eller burde ha forstått at utbetalingen skyldtes en feil underveis i en løpende ytelse, kan det bare kreves tilbakebetaling fra dette tidspunktet.

Selv om mottaker ikke forsto og heller ikke burde ha forstått at utbetalingen skyldtes en feil, kan beløpet også kreves tilbake – men med viktige begrensninger, jf. pkt. 4.

 

2. Feilaktige eller mangelfulle opplysninger

For det andre kan NAV kreve tilbake utbetalingen dersom man «har forårsaket utbetalingen ved forsettlig eller uaktsomt å gi feilaktige eller mangelfulle opplysninger».

De tilfellene der mottaker har forårsaket den feilaktige utbetalingen ved forsettlig å gi feilaktige eller mangelfulle opplysninger, kan betegnes som «trygdemisbruk», og vil alltid kunne kreves tilbakebetalt i sin helhet.

 

3. Etterfølgende forhold

Dersom man mottar arbeidsavklaringspenger eller dagpenger for et tidsrom som man senere får utbetalt erstatning for lønn eller en etterbetaling av lønn for, kan NAV kreve «det for meget utbetalte» tilbake.

Hvis man har fått utbetalt dagpenger eller arbeidsavklaringspenger på forskudd, kan NAV, dersom det skulle vise seg at en har fått for mye utbetalt, kreve tilbakebetalt det en har fått for mye.

I disse tilfellene har det altså ikke skjedd en feilutbetaling – mottakeren hadde kravet i behold når han mottok ytelsene, men på grunn av etterfølgende forhold (som etterbetaling av lønn, arbeid etter at man har mottatt dagpenger/AAP på forskudd) kan det vise seg at det er utbetalt for mye i perioden.

 

4. Begrensning: særlige grunner

Krav om tilbakebetaling skal etter loven settes frem med mindre «særlige grunner taler mot det». Det er gitt eksempler på forhold av betydning i lovteksten: «graden av uaktsomhet hos den som kravet retter seg mot, størrelsen av det feilutbetalte beløpet, hvor lang tid det er gått siden utbetalingen fant sted og om feilen helt eller delvis kan tilskrives Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller organ underlagt Helsedirektoratet».

Dette gjelder ikke der mottakeren har handlet forsettlig – da skal det totale beløp alltid kreves tilbake.

Forarbeidene fremhever at bruken av denne begrensningen er mest aktuell i tilfeller der ett av de nevnte organer har gjort feil og dermed er delaktige i at utbetalingen har blitt feil.

Resultatet av vurderingen kan være at kravet fremmes i sin helhet (det foreligger ikke særlige grunner), det kan frafalles i sin helhet eller det kan settes ned til å utgjøre bare en del av det feilutbetalte beløpet.

 

5. Mottatt i god tro

Det finnes også en adgang for NAV til å kreve tilbakebetalt beløp som er mottatt i aktsom god tro – altså på objektivt grunnlag der mottaker kan ikke bebreides. I disse tilfellene vil kravet alltid være begrenset til «det beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med feilen». Er det ikke noe igjen av utbetalingen og mottaker har vært i aktsom god tro frem til det ble brukt opp, kan det ikke kreves noe tilbakebetalt.

Dersom noe av utbetalingen er i behold, skal det foretas en vurdering om hvorvidt kravet helt eller delvis skal kreves tilbake. Momenter i vurderingen er blant annet «størrelsen av det feilutbetalte beløpet, hvor lang tid det er gått siden feilutbetalingen fant sted og om vedkommende har innrettet seg i tillit til den».

Det er i NAVs rundskriv gitt et praktisk eksempel på tilfeller der krav på tilbakebetaling etter denne regelen kan bli gjort gjeldende: Dersom mottaker av en løpende ytelse har langtidsopphold i institusjon uten at det foretas en reduksjon i ytelsen og beløpet er i behold hos mottakeren på hans bankkonto, kan tilbakekreving skje selv om mottakeren på grunn av sykdom eller andre forhold verken forsto eller burde forstått at utbetalingen var feil.

 

6. Krav mot andre enn mottaker

Tilbakebetalingskrav skal alltid rettes mot den som har mottatt utbetalingen. For krav etter denne artikkels pkt. 1 og 2, kan NAV kreve at andre som har opptrådt på vegne av mottakeren betaler dersom mottaker ikke kan betale. Hvorvidt noen kan anses for å ha opptrådt på vegne av mottakeren må vurderes konkret ut fra situasjonen.

For å kunne kreve beløpet fra en som har opptrådt på vegne av mottakeren må det etter forarbeidene konstateres hel eller delvis insolvens hos mottakeren, og den som har opptrådt på vegne av mottakeren må ha utvist forsett eller uaktsomhet i forbindelse med utbetalingen. Dette gjelder også i tilfeller der ytelse har vært utbetalt til arbeidsgiver etter ftrl. § 22-3 eller særskilt avtale – denne kan på samme vilkår kreves tilbakebetalt av arbeidstaker.

Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell bistår daglig klienter med NAV-saker og kan bistå både med søknad og med klager. Vi undersøker også om du har krav på fri rettshjelp. Dersom du ønsker bistand i forbindelse med en NAV-sak kan du gjerne ta kontakt med advokat/partner Preben Kløvfjell på pk@klovfjell.no.