Av partner/advokat Preben Kløvfjell, Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell AS

I 2020 eksporterte Norge laks til en verdi av omtrent 70 milliarder kroner, med en verdiskapning for norsk innenlands havbruk anslått til omtrent 60 milliarder kroner – med 92 000 sysselsatte. Lakseoppdrett er en høyst lønnsom næring som sysselsetter både direkte og indirekte i hele landet. Antallet direkte sysselsatte i oppdrettsnæringen anslås å ligge på omtrent 8 000, hvor lakseoppdrett er helt dominerende.

Akvakulturnæringen, herunder lakseoppdrett, innebærer ofte betydelige kostnader, kompliserte prosjekter og ulemper og risiko for miljøskader. Som et resultat av dette reiser det seg en rekke juridiske spørsmål.

I det følgende vil det gis en kort oversikt over den offentligrettslige reguleringen av den norske lakseoppdrettsnæringen.

Oversikt over den offentligrettslige regulering

Lakseoppdrett krever en akvakulturtillatelse for «produksjon av bestemte arter på avgrensede geografiske områder (lokaliteter), med de til enhver tid fastsatte begrensninger av tillatelsens omfang» (Akvakulturloven § 5). Det kan altså ikke drives lakseoppdrett uten nødvendig konsesjon, som betinger registrering i akvakulturregisteret. Dette gjelder både tradisjonell oppdrettsnæring og landbasert oppdrettsnæring.

Selv om tillatelsen ikke er tidsbegrenset, vil tillatelsen ofte være befattet med en rekke vilkår, for eksempel bruk av «rensefisk i form av rognkjeks» og plikter om deling av erfaring og kunnskap (Laksetildelingsforskriften § 14).

Det følger videre av tildelingsforskriftens § 15 at en standard tillatelse til akvakultur av matfisk på lokaliteter i sjøvann avgrenses til en biomasse på inntil 780 tonn, og inntil 900 tonn i Troms og Finnmark.

Matfisketillatelser er i tillegg begrenset i antall og krever vederlag som fastsettes for den enkelte konsesjonsrunde. Vederlagene kan imidlertid være svært kostbare. Matfisketillatelser til landbasert lakseoppdrett er på den andre siden vederlagsfrie og ikke begrenset i antall. Skillet er særlig begrunnet i miljøhensyn og at de landbaserte anleggende ikke tar i bruk «allmennhetens areal», samt at man ved landbaserte oppdrettsanlegg uansett må betale for eiendommen oppdrettsanlegget driftes i.

I tillegg vil strenge og dyre konsesjonsrunder være hemmende for norsk næringsliv som sådan. Dette er noe av grunnen til at norsk landbasert oppdrettsnæring har fått en økt interesse de senere årene.

Oppføring av landbasert lakseoppdrett vil derfor i større grad reise offentligrettslige spørsmål tilsvarende andre større eiendomsprosjekter på land, som arealplanlegging, prosjektering og privatrettslige spørsmål som eierstruktur og kapitalinnhenting.

De rettslige rammene for tildeling av konsesjon

Tildelingen av konsesjon følger forvaltningsrettens regler om krav til forsvarlig saksbehandling, samt grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper, herunder forbud mot vektlegging av utenforliggende hensyn, usaklig forskjellsbehandling, vilkårlig skjønnsutøvelse og forbudet mot grovt urimelige vedtak.

Ta gjerne kontakt med advokat og partner Preben Kløvfjell på pk@klovfjell.no dersom du har behov for juridisk bistand.