Av partner/advokat Øystein Hagen, Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell AS

I motsetning til ved samlivsbrudd mellom ektefeller, er det ingen lov som regulerer økonomisk oppgjør ved samlivsbrudd for samboere.

Samboere står i utgangspunktet fritt til å bestemme selv hvordan verdiene skal fordeles. Dersom det inngås avtale, bør denne inngås skriftlig slik at det ikke oppstår tvist senere om fordelingen.

 

1. Fordeling av eiendelene

Utgangspunktet ved fordeling av eiendeler og verdier er at den som eier tingen har rett på tingen og dennes verdi. Dersom eiendelen er anskaffet sammen, eies den av begge (sameie).

Det er ingen som har fortrinnsrett til å overta gjenstander i sameie, og dersom en ikke blir enige, må den selges. Samboerne vil da ha forkjøpsrett.

Det er viktig å merke seg at selv om noe eies av begge, er det ikke gitt at det er en 50/50 eierandel. Hvem som formelt står som eier eller hvem som har betalt for tingen er heller ikke avgjørende for om noe er i sameie eller kun eies av den ene (eneeie). En står derfor ikke uten rettigheter selv om en kun har betalt for forbruksutgifter og tatt seg av husarbeid og barn, mens den andre har betalt på boliglånet.

Det kan gjøres unntak fra regelen om overtagelse for parets felles bolig og innbo. Dette følger av husstandsfellesskapsloven, som kommer til anvendelse for de som har bodd sammen i minst to år eller har, har hatt eller venter barn sammen. Dersom det foreligger «sterke grunner» kan den ene parten overta bolig og/eller innbo selv om den andre parten eier dette. Ved vurdering vil det særlig legges vekt på samboerens behov og behovet til barna.

 

2. Bruksrett til eiendeler den andre parten har overtatt

Selv om den ene parten har rett til å overta boligen, kan den andre parten gis rett til bruksrett hvis det foreligger «særlige grunner». Det må være noe ved samboeren eller barna som tilsier at samboeren likevel kan ha rett til å bli boende. Når slike grunner ikke lenger foreligger, vil bruksretten falle bort. Den andre parten, som i utgangspunktet hadde rett til å overta boligen, kan da kreve markedsleie for bruksretten.

 

3. Samboeravtale

Det kan være hensiktsmessig å skrive en samboerkontrakt. Normalt er det lettere å bli enige om fordelingen mellom partene før et brudd enn etterpå.

En samboeravtale kan også bidra til å sikre den enkeltes eiendeler mot den andres kreditorer, dersom en av samboerne skulle havne i økonomisk uføre. En kreditor kan bare ta dekning i det som tilhører skyldneren.

 

4. Vederlagskrav og underholdsplikt

Det foreligger ingen gjensidig underholdsplikt, og en kan derfor ikke kreve at tidligere samboer bidrar til å forsørge en etter samlivsbruddet.

Et vederlagskrav er en form for kompensasjon som den ene samboeren kan kreve dersom denne har brukt egne midler på den andre samboerens eiendeler. Det er ingen lovfestede regler om vederlagskrav, men det følger av rettspraksis at det kan være aktuelt ved direkte og indirekte bidrag til for eksempel felles bolig, dersom dette har skapt en økonomisk fordel for den andre samboeren og det virker rimelig å tilkjenne vederlag. Det kan også være aktuelt å kreve vederlag i forbindelse med stell og pleie.

 

Dersom du ønsker juridisk bistand i forbindelse med samlivsbrudd kan du ta kontakt med Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell AS eller direkte med advokat Preben Kløvfjell ved å sende uforpliktende e-post til pk@klovfjell.no eller ringe oss på 22 17 74 00.