Hjelpetiltak
Barnevernstjenesten har en plikt å yte hjelpetiltak, jf. lovens § 4-4. Det er adgang både til frivillige tiltak og til at barnevernstjenesten pålegger/iverksetter tiltak uten samtykke.
Utgangspunktet er at det kreves samtykke fra den forelder som har den daglige omsorgen. Dersom en foreldre har del i foreldreansvar men ikke daglig omsorg kan han/hun ikke hindretiltak etter § 4-4 dersom omsorgsforelderen samtykker. Den forelderen blir heller ikke part i saken (Unntak vil her gjelde der tiltak går på bekostning av eks. samværet)
Hjelpetiltak kan ikke gjennomføres dersom foreldrene motsetter seg tiltakene. Det kreves ikke noe aktivt samtykke fra foreldrenes side, men at foreldrene ikke motsetter seg tiltakene barnevernstjenesten setter inn.
Det er verdt å merke seg at barn over 15 år selv er å regne som part, jf. § 6-3, og således må de selv samtykke.
Hjelpetiltak kan settes inn når «barnet på grunn av forhold i hjemmet eller andre grunner har særlige behov for det». Terskelen er også her lav, da tidlig hjelpetiltak kan forebygge alvorligere tiltak.
Får å iverksette hjelpetiltak er det altså en forutsetning at barnet selv har behov for det – forholdene i hjemmet er ikke alene nok.
Tiltakene kan gå direkte på barnets behov, men også være rettet mot å bedre foreldrenes omsorgsevne.
Dersom det iverksettes tiltak skal det lages en tiltaksplan, jf. § 4-5, som bl.a. skal inneholde hvilke tiltak det er tale om og hvilken antatt varighet dette har.
1.1 Hvilke tiltak kan barnevernet iverksette?
Hvilke tiltak barnevernet kan iverksette vil variere fra kommune til kommune, alt etter hvilken kapasitet og ressurser de har. Vanlige hjelpetiltak er
Avlastningstiltak: for eksempel støttekontakt (mye brukt), barnevaktordning, weekend-hjem osv.
Hjemkonsulent: en kommunalt ansatt som kommer hjem og forsøker å «lære» foreldrene å takle dagliglivet(eks. balansere husarbeid, lek med barn osv)
Barnehage: hjelp til å finne og organisere med barnehageplass. Foreldrene vil få avlastning, og barnet vil ta del i samvær med andre barn. Dette kan pålegges uten samtykke. Om barnevernet skal betale må avgjøres etter § 4-4 tredje ledd
Utdanning/arbeid: Barnevernet skal gi veiledning om valg av videre utdanning, formidle kontakt med utdanningsinstitusjoner eller eks NAV
La barnet bo ett annet sted: Både der barnet flytter eks. på hybel (!§ 4-4 annet ledd), og der det er tale om å flytte barnet til annen familie/omsorgsperson (§ 4-4 femte ledd. I sistnevnte tilfelle må den med omsorg skal samtykke, selv om foreldreansvar er delt.
Økonomisk støtte: Kan gis økonomisk støtte som hjelpetiltak til barnet(eks til leirskole, ferie, skolefritidsordning..). Støtte fra barnevernet kan ikke gå til dekke strøm, husleie osv. Støtte fra barnevernet skal ikke være en erstatning for manglende sosialhjelp fra NAV.
MST/PST – foreldrestøttende tiltak: Barneverntjenesten kan treffe foreldrestøttende tiltak i tilfeller hvor barnet har vist alvorlige atferdsvansker, som beskrevet i barnevernloven § 4-24 første ledd. Disse tiltakene kan gjennomføres uten foreldrenes eller barnets tillatelse. Foreldrestøttende tiltak kan ikke opprettholdes ut over seks måneder etter at det har blitt vedtatt av fylkesnemnda.
-PMT («parent management training») er en type rådgivning til foreldre med barn (3-12 år) som har atferdsproblemer. Foreldre lærer å samhandle med barnet. Alle kommuner har PMT-terapauter.
-MST er en multisystemisk behandling eller terapi for foreldre med barn(12-18 år) som har eller kan få atferdsvansker. Dette kan vare opptil 6 måneder. Dette er et intensivt og krevende tiltak, men er ofte alternativet til institusjonsplassering. Foreldrene samarbeider da med et MST-team som er tilgjengelig døgnet rundt. Det finnes MST-team i alle fylker. Dette er et statlig tilbud; men barnevern må treffe – vedtak om det etter §4-4.
Foreldregrupper, og råd/veiledning til foreldre og foresatte
Opphold på institusjon, fosterhjem i samarbeid med foreldre
Å nekte samvær kan ikke være hjelpetiltak. Det er den forelderen med omsorg som selv må ordne opp i «skadelig» samvær, evnet reise sak mot den andre forelderen etter barneloven. Dersom omsorgsforelderen ikke foretar seg noe i slike situasjoner kan det imidlertid berettige omsorgsovertakelse.
Det er i utgangspunktet foreldrene som har ansvaret for å sørge for at barnet får nødvendige helsemessige undersøkelser og behandling under foreldreansvaret. I enkelte tilfeller kan det vise seg at barn ikke får dette, på grunn av at foreldrene har stor skepsis til helsevesenet eller nekter behandling av visse religiøse overbevisninger. Fylkesnemnda kan i slike situasjoner vedta at barnet med bistand fra barneverntjenesten skal få gjennomført undersøkelse eller behandling etter § 4-10. Dette anvendes dersom det grunn til å tro at barnets helse er i fare.
1.2 Tilsyn
Det kan treffes vedtak om at en tilsynsfører holder kontakt med hjemmet, følger utvikling m.m. De som er tilsynsførere bør være særlig godt skikket til dette, og ha personlige egenskaper som gjør de særlig rustet til oppgaven. En tilsynsfører må være «nødvendig» og «vilkårene i § 4-12 må være til stede». Dette fordi å sette inn en tilsynsfører i hjemmet regnes som ett inngripende pålegg. Pålegg om tilsynsfører innebærer ikke at foreldrene må samarbeide.