Kontroll/klage

Klagerett

Dersom du blir innlagt mot din vilje i en psykiatrisk enhet, skal du innen 24 timer bli undersøkt av en spesialist i psykiatri. Overlegen skal da orientere deg om din rett til å klage på innleggelsen, og du skal få den hjelpen du trenger til å klage.

Alle vedtak om tvungent observasjon/helsevern påklages til Kontrollkommisjonen. Klageretten er noe sykehuset har plikt til å informere pasientene om. Klageretten følger av psykisk helsevernloven § 3-2(4) og § 3-3(3). Både vedtak om innleggelse eller observasjon og avslag på dette (eksempelvis fra pårørende) kan påklages.

Taushetsplikten kan hindre at pasientens nærmeste pårørende blir informert om innleggelse, og derved undergrave den lovoppstilte klageretten. Dette står i motsetning til hva som gjelder vedrørende aktuell offentlig myndighet når den har framsatt begjæring om tvungent psykisk helsevern. Her vil alltid offentlig myndighet har krav på informasjon.

Vedtak vil uansett alltid sendes uansett til kontrollkommisjonen for kontroll jf § 3-8 – dette uavhengig av klage.

Saksbehandlingen i klagesak:

Når klagen legges frem for kommisjonen, skal pasienten på forhånd ha fått tildelt en advokat som skal fremme ditt syn og orientere om hvilke rettigheter du har. Det vil bli bestemt en dato der klagesaken skal behandles. Tilstede ved behandlingen av klagesaken vil være kommisjonens medlemmer, pasienten, pasientens advokat og en representant fra sykehuset (oftest behandlende overlege). Når møtet er satt, skal Kontrollkommisjonens formann orientere om hvorfor møtet blir avholdt. Deretter vil overlegen begrunne hvorfor pasienten er innlagt. Deretter får pasienten si hva han/hun mener, og hva han/hun er uenig i. Deretter er det advokaten sin tur. Advokaten skal fremfor alt forsikre seg om at loven blir fulgt. Advokaten vil ofte be sykehuset om å tydeliggjøre hva det er ved den aktuelle pasienten som gjør at de mener han /hun har en alvorlig psykisk sykdom.

Når alle har fått sagt sitt, vil følgende kunne bli resultatet:

1) Pasienten kan trekke klagen, fordi advokaten råder han / hun til dette. Eksempelvis kan det se ut til at pasienten uansett vil bli utskrevet innen kort tid. I slike tilfeller kan advokaten råde til dette fordi pasienten da vil beholde retten til å klage på nytt dersom han / hun likevel ikke utskrives.

2) Pasienten vinner frem med klagen. Dersom pasienten får medhold, vil han/hun bli utskrevet fra institusjonen

3) Pasienten får ikke medhold i klagen. Taper pasienten klagesaken, vil det ta et halvt år til neste gang han eller hun får lov til å klage igjen. Pasienten kan imidlertid bringe klagesaken inn for tingretten:

Klage saken inn for Tingretten

Dersom advokaten (på vegne av pasienten) mener pasienten bør få medhold i å skrives ut, mens kontrollkommisjonen mener sykehusets begrunnelse er god nok til å holde pasienten i institusjon, kan, kan klagen bringes inn for Tingretten. Da blir det oppnevnt en advokat fra regjeringsadvokatens kontor. Ved rettssaken vil det være en dommer og to meddommere som skal avgjøre saken. En eller begge meddommerne skal ha psykiatrisk kompetanse.

Dersom pasienten taper saken kan han / hun i prinsippet klage til Høyesterett, men dette skjer svært sjelden.

Dersom pasienten får medhold i Tingretten, vil han / hun bli utskrevet fra institusjonen.

Send oss en forespørsel