Av partner/advokat Preben Kløvfjell, Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell AS

 

1. Innledning

Oppdrettsnæringen er en av de viktigste og største næringene i Norge, som bidrar til sysselsetting og økonomisk utvikling langs store deler av kysten. Næringen har i tråd med utviklingen vært gjenstand for et stadig mer omfattende regelverk, som gir forvaltningen vide rammer for administrativ sanksjonering etter akvakulturloven.

 

Denne artikkelen vil gjøre rede for adgangen til administrativ sanksjonering etter akvakulturloven.

 

En administrativ sanksjon er en negativ reaksjon etter overtredelse av lov, forskrift eller en individuell avgjørelse. En administrativ reaksjon kan være et overtredelsesgebyr, administrativ inndragning og rettighetstap. Ved administrative reaksjoner er det reglene i forvaltningsloven som gjelder ved saksbehandlingen.

 

For oppdrettsnæringen er det overtredelse av akvakulturloven som kan lede til sanksjonering. Loven gjelder for produksjon av akvatiske organismer, jf. § 2. Etter lovens forarbeider innebærer dette vannlevende dyr og planter, herunder fisk, bløtdyr, pigghuder og krepsdyr (Ot.prp. nr. 61 (2004-2005) s. 55). Det eneste unntaket er sjøpattedyr.

 

Loven har derfor et vidt omfang, og retter seg i stor grad mot de fleste næringslivsaktører til sjøs. Særlig utvides omfanget av at sanksjoneringsadgangen kan gjøres i medhold av lovens tilhørende forskrifter. Dette innebærer at sanksjonering kan skje ved overtredelse av blant annet laksetildelingsforskriften, akvakulturforskriften, akvakulturdriftforskriften og havbeiteforskriften.

 

2. Aksept av sanksjoneringsadgang

For å drive med oppdrett kreves det tillatelse, jf. akvakulturloven § 4. Gjennom tillatelsen aksepterer man samtidig å være bundet av et strengt lovverk som gir forvaltningen vide rammer for å sanksjonere brudd.

 

Et overtredelsesgebyr etter akvakulturloven § 30 er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 bokstav b. At gebyret er et enkeltvedtak innebærer at forvaltningen er bundet av reglene om saksbehandling i forvaltningsloven, i tillegg til de mer konkrete saksbehandlingsreglene i akvakulturloven, samt tilhørende forskrift.

 

I utgangspunktet behandles og etterforskes saken av Fiskeridirektoratet, med mindre overtredelsen oppfyller grovhetsalternativet i akvakulturloven § 31, hvor saken overlates til politiet. Dersom Fiskeridirektoratet velger å ta saken videre, skal parten forhåndsvarsles og få mulighet til å komme med innspill. I forvaltningsloven § 47 er det en regel om samordningsplikt mellom påtalemyndigheten og forvaltningsorganet. Samordningsplikten innebærer at fiskeridirektoratet ved ileggelse av administrativ sanksjonering må samordne arbeidet av reaksjonen med påtalemyndigheten, enten det gjelder administrativ eller strafferettslig sanksjonering.

 

3. Forvaltningens veiledningsplikt

Fiskeridirektoratet har videre plikt til å veilede parten etter forvaltningsloven § 48. Veiledningsplikten medfører at forvaltningsorganet er pliktig til å gjøre parten «oppmerksom på at det kan foreligge en rett til ikke å svare på spørsmål eller utlevere dokumenter eller gjenstander når svaret eller utleveringen vil kunne utsette vedkommende for en administrativ sanksjon eller straff». Denne plikten utløses imidlertid kun dersom forvaltningsorganet regner med at parten ikke er kjent med retten.

 

Ettersom reaksjonene etter akvakulturloven retter seg mot foretak, vil det ofte være tale om større aktører som forvaltningen forventer at kan ivareta sine rettigheter i større grad enn private, og vil derfor normalt ikke utløse plikt til veiledning om de nevnte rettighetene.

 

4. Ikke et subjektivt skyldkrav

Selv om et administrativt gebyr har karakter av å være en strafferettslig reaksjon, så er det ikke krav til skyld ved overtredelse. Objektive overtredelser av lovbestemmelser i akvakulturloven vil derfor kunne lede til sanksjonering uten at forvaltningsorganet trenger å bevise at det eksisterer noen direkte skyld for overtredelsen.

 

5. Momentene i akvakulturloven § 30 annet ledd

Akvakulturloven § 30 annet ledd har en rekke momenter det kan legges vekt på ved vurderingen av om foretaket skal ilegges en administrativ sanksjon. Selv om listen i utgangspunktet ikke er uttømmende, så skal listen bidra til forutsigbarhet for næringslivsaktørene som omfattes av akvakulturloven, samt fungere som veiledning for forvaltningsorganet som vurderer ileggelse.

 

Momentene er sammensatte og gir i utgangspunktet forvaltningsorganet et vidt skjønnsrom ved vurderingen av om gebyr skal ilegges. Det er imidlertid to vilkår som må være oppfylt for at gebyret skal kunne ilegges. Det første er at det er tale om et foretak og det andre er at en bestemmelse i eller gitt i medhold av akvakulturloven er overtrådt. Utover dette er momentene i stor grad overlappende, og innehar en nær indre sammenheng.

 

Noen av momentene som kan vektlegges er gebyrets preventive funksjon, overtredelsens grovhet, om foretaket kunne eller hadde noen fordel ved overtredelsen, foretakets økonomiske evne og om overtredelsen innebærer fare eller har ført til alvorlig eller uopprettelig miljøskade. Et av de momentene som har blitt praktisert mest konsekvent og strengest er overtredelsens grovhet. Forvaltningen legger ofte vekt på om og eventuelt i hvilken grad det er utvist skyld. Det er imidlertid ikke nødvendig at det er utvist skyld, og ofte vil enkelte momenter gjøre seg gjeldende i større grad enn andre. Utover dette er momentene i stor grad skjønnspregede og gir i utgangspunktet vid adgang til å vektlegge de opplistede momentene i ulik grad.

 

6. Avsluttende bemerkninger

Oppdrettsnæringen omsetter for over 70 milliarder kroner årlig (ssb.no/fiskeoppdrett) og er stadig i økonomisk utvikling. Utviklingen medfører at det kommer nye aktører på banen og nye regler som aktørene må forholde seg til. Det er utvilsomt et behov for en sanksjoneringsadgang, men håndhevelsen må samtidig ikke gå på tvers av formålet til akvakulturloven, nemlig å fremme lønnsomhet, konkurransekraft og bidra til verdiskapning på kysten, jf. § 1. Så fremt sanksjoneringen skjer med varsomhet og er konsekvent, vil formålet kunne ivaretas. Det er imidlertid betinget av at forvaltningen er bevisst sin vide adgang til å ilegge gebyrer og andre administrative tiltak i medhold av akvakulturloven.

Ta gjerne kontakt med advokat og partner Preben Kløvfjell på pk@klovfjell.no dersom du har behov for juridisk bistand.