Selskapsrett

Selskapsrett handler om selskapene og deres rettsforhold. Juridiske problemstillinger som hvordan man stifter et selskap, hvordan skal selskapet skal være organisert og hvem og i hvilken utstrekning svarer for et selskapet forpliktelser, behandles i selskapsretten.

Vi bistår med å gi juridisk rådgivning til små og mellomstore bedrifter, organisasjoner og foreninger. Vi kan blant annet hjelpe med opprettelse- og registrering av selskaper, lage selskapsavtaler og utforme vedtekter.

Ansvarsforholdet er det grunnleggende og avgjørende for hvilke selskapsform som velges. I et ansvarlig selskap (ANS) hefter selskapsdeltakerne fullt ut for selskapets forpliktelser, mens i et aksjeselskap (AS) hefter deltakerne bare for den andelen de har investert. Aksjeselskapet er den vanligste selskapsformen og på mange måter grunnbjelken i vår økonomi.

Aksjeselskap og stiftelse av aksjeselskap (AS)

Aksjeloven kapittel 2 inneholder regler om stiftelse av aksjeselskap (asl).

Når man skal stifte et aksjeselskap må man gjennom en rekke steg og følge fremgangsmåten som er beskrevet i asl. kapittel 2. Denne fremgangsmåten har som formål å skape klarhet om stiftelsen og det sentrale innholdet av selskapsforholdet, å beskytte den enkelte aksjeeier i selskapet i forbindelse med stiftelsen og sikre innbetaling av aksjeinnskudd.

Det første steget er at den eller de som skal tegne inn i et aksjeselskapet (stifterne) må lage et stiftelsesdokument. Stiftelsesdokumentet skal inneholde selskapets vedtekter og oppfylle minstekravene til stiftelsesdokumentet som er oppstilt i asl. § 2-3. Stiftelsesdokumentet skal inneholde:

stifternes navn, foretaksnavn, adresse og fødselsnummer eller org. nummer
antallet aksjer som tegnes
det beløpet hver aksje er verd
tidspunkt for oppgjør av aksjeinnskudd etter § 2-11
hvem som skal være medlemmer i selskapets styre, og
hvem som skal være revisor dersom selskapets årsregnskap skal revideres etter § 7-6 (5)

Det stilles tilsvarende minstekrav til selskapets vedtekter etter asl. § 2-2. Vedtektene skal inneholde:

selskapets navn
den kommune i Norge hvor selskapet har sitt hovedkontor
selskapets virksomhet
aksjekapitalens størrelse
aksjenes pålydende jf § 3-1

Dersom selskapet ikke har som formål å sikre aksjonærene utbytte, skal vedtektene inneholde bestemmelser om anvendelse av formue og overskudd ved oppløsning.

Etter asl. § 3-1 skal et AS ved opprettelsen ha en aksjekapital på minst 30 000 kr. Denne aksjekapitalen skal være fordelt på en eller flere aksjer. Aksjene skal lyde på et like stort beløp.

Skal aksjeinnskuddet kunne gjøres med andre eiendeler enn penger, skal selskapet bli part i en avtale, eller skal noen gis særskilte rettigheter, må det utarbeides og undertegnes en åpningsbalanse som skal vedlegges stiftelsesdokumentet. Åpningsbalansen skal settes opp i samsvar med regnskapsloven, og en revisor skal avgi erklæring om at åpningsbalanse er utført i henhold til disse reglene. Åpningsbalansen kan tidligst være datert fire uker før stiftelsen.

Selskapet er etter asl. § 2-9 stiftet når alle stifterne har undertegnet stiftelsesdokumentet og aksjene tegnet.

Et AS skal også meldes til foretaksregisteret. Innmelding må skje senest tre måneder etter at stiftelsesdokumentet er undertegnet. Før selskapet meldes til Foretaksregisteret skal aksjeinnskudd være ytet fullt ut. Dersom selskapet ikke er innmeldt innen fristen, kan selskapet ikke registreres. Forpliktelsene etter stiftelsesdokumentet blir dermed ikke lenger bindende. Det samme gjelder om selskapet nektes registrert på grunn av feil som ikke kan rettes.

Etter at et AS er stiftes kreves det ifølge asl. § 4-5 at det opprettes en aksjeeierbok for selskapet. Dette er en oversikt over hvem som eier hva av aksjer i selskapet. Aksjeeierboken skal føres på en betryggende måte slik at den fremstår som oversiktlig og klar. Den kan føres elektronisk. I aksjeeierboken skal aksjeeierne innføres med navn eller foretaksnavn, og fødselsnummer eller organisasjonsnummer samt adresse.

Etter asl. § 3-4 kreves det at et AS til enhver tid har en forsvarlig egenkapital sett i forhold til den risikoen som er forbundet med dets virksomhet. Dersom egenkapitalen ikke skulle være forsvarlig, er styret pålagt en handleplikt etter asl. § 3-5. Styret plikter straks å behandle saken. Dersom de ikke ser noen løsning på problemet og det ikke er mulig for selskapet å få en forsvarlig egenkapital, skal selskapet oppløses.

Aksjonæravtaler

En aksjonæravtale kommer i tillegg til selskapets vedtekter og avtaler flere forhold ved selskapet. Dette er en avtale mellom to eller flere aksjeeiere om utøvelsen av aksjerettigheter i selskapet. Det stilles ikke krav til at et AS må ha en aksjonæravtale, men det kan være lurt å ha for å sikre bevis ved at avtalen er gjort skriftlig.

I en aksjonæravtale kan eierforholdet avtales nærmere. Herunder hvordan man kan sørge for at balansen mellom aksjeeierne opprettholdes, hva som skal skje hvis en aksjonær ønsker å trekke seg ut av firmaet, hvem som i så tilfelle har oppkjøpsrett til de aksjene samt bestemme hvordan eierne skal forholde seg til en ny aksjonær dersom det blir aktuelt.

Det er gjennomgående vanlig å avtale eierforhold og forkjøpsrett til aksjer i en aksjonæravtale.

Organisering av et aksjeselskap

Ifølge asl. § 5-1 er det generalforsamlingen i et AS som har den øverste myndighet i selskapet. Enhver aksjeeier har rett til å møte på generalforsamling enten selv eller ved en fullmektig. Denne møteretten kan ikke innskrenkes ved avtale.

Det skal alltid avholdes generalforsamling innen seks måneder etter avslutningen av hvert regnskapsår. På generalforsamlingen skal årsregnskap og årsberetning godkjennes, i tillegg til dette skal eventuelt utbytte godkjennes.

Et AS skal etter asl. § 6-1 ha et styre. Styret velger selv sin leder dersom det ikke er gjort på generalforsamling. Etter § 6-12 er det styrets oppgave å ivareta den alminnelige forvaltningen av selskapet. Styret skal sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten. Herunder skal styret fastsette selskapets planer og budsjetter, samt retningslinjer for selskapet. Ved siden av dette plikter styret å holde seg informert om selskapets økonomiske stilling, og plikter å påse at den revideres på en forsvarlig måte.

Dersom det ansees nødvendig kan selskapet ha en daglig leder etter asl. § 6-14. Daglig lederens oppgave er å sørge for den daglige ledelse av selskapets virksomhet og påse at bedriften følger de retningslinjer styret har gitt.

Etter Asl. § 6-30 er det styret som representerer selskapet utad og tegner dets firma. Det betyr at det er styret som sitter med kompetansen til å inngå avtaler på vegne av selskapet. Daglig leder representerer selskapet utad i saker som angår den daglige ledelse.

Ansvarlig selskap (ANS)

Ved siden av aksjeselskapene er det ansvarlige selskapet (ANS) en annen utbredt selskapsform i Norge. Denne selskapsformen skiller seg vesentlig fra et AS på grunnleggende punkter. Det mest vesentligste punktet er ansvarsforholdet. Dette er styrende for hvordan selskapet ser ut med hensyn til dens forpliktelser.

I et ANS selskap hefter selskapsdeltakerne for alle selskapets forpliktelser med hele sin formue. Dersom det er flere deltakere i et ANS, hefter de som en hovedregel solidarisk for selskapets forpliktelser der det ikke er tilstrekkelig dekning i selskapets kapital.

Stiftelse av et ansvarlig selskap (ANS)

Stiftelse av ansvarlige selskapet reguleres av selskapsloven av 1985 (sel.) I likhet med aksjeselskaper må det foretas en stiftelseshandling for å stifte et ansvarlig selskap. Etter sel. § 2-2 kan et ANS stiftes av en eller flere fysiske eller juridiske personer.

I forbindelse med stiftelsen opprettes det stiftelsesdokumenter, blant disse er selskapsavtalen den viktigste. Dette er en avtale om stiftelse som er inngått mellom selskapsdeltakerne. Målet med selskapsavtalen er å få selskapets individuelle forhold og formål avklart. Det må i tillegg klargjøres i avtalen om det opprettede selskapet fraviker gjeldende lov.

Det stilles en rekke alminnelige avtalerettslige og selskapsrettslige krav til selskapsavtalen. Ifølge sel. § 2-3 skal selskapsavtalen inneholde bestemmelser om:

Selskapets foretaksnavn
Navn og bosted til selskapsdeltakere
Selskapets formål
Kommunen der selskapet har sitt hovedkontor
Hvorvidt deltakerne skal gjøre innskudd og i så tilfelle hvor mye penger de skal skyte inn.

Selskapsavtalen må være skriftlig, datert og undertegnet av selskapsdeltakerne.

I tillegg til de kravene som stilles av selskapsloven er det en rekke andre forhold, som bør avtales i selskapsavtalen av hensyn til notoritet ved en senere anledning. Blant annet bør det avtales hvor stor andel hver enkelt deltaker har i selskapet, hvordan selskapet er organisert og hvordan en andel skal overdras. Regler om uttreden, opphør og avvikling av selskapet, bør også avtales nærmere.

I utgangspunktet har man stor grad av frihet til å avtale de individuelle forhold som skal gjelde for selskapet. Ifølge sel. § 2-12 er imidlertid en forutsetning om at alle selskapsdeltakerne må være enige om det som vedtas.

Et ANS selskapet skal også registreres i foretaksregisteret.

Innskudd og ansvarsforhold

Hovedregelen er at en selskapsdeltaker ikke er pliktig til å gjøre innskudd ved opprettelsen av et ANS, jf. sel. § 2-6. Unntaksvis kan det avtales noe annet i selskapsavtalen dersom man mener at det er nødvendig.

Bakgrunnen for at det ikke kreves innskudd, er at selskapsdeltakerne i ANS hefter for selskapets forpliktelser med hele sin personlige formue.

Når det gjelder ansvaret for selskapets forpliktelser er dette regulert i sel. § 2-4. Utgangspunktet er at alle selskapsdeltakere svarer en for alle, alle for en. Det vil si at selskapskreditorene kan gå på en enkelt deltaker og kreve vedkommende for selskapets forpliktelser. Dersom det er avtalt et delingsforhold mellom selskapsdeltakerne, hefter deltakeren kun for denne delen av forpliktelsen.

Kreditor må i utgangspunktet rette kravet mot selskapet først. Dersom kreditor ikke oppnår dekning for kravet sitt innen 14 dager fra da kravet ble inngitt, kan han deretter rette det mot selskapsdeltakerne i fellesskap eller hver for seg. Det samme gjelder når selskapet åpenbart ikke kan betale eller selskapet ikke kan finnes.

Det kan avtales et annet ansvarsforhold i selskapsavtalen. I selskaper med flere deltakere er det vanlig at det avtales en ansvarsbrøk. Det vil si at deltakeren hefter bare for sin del av den brøken. For at dette skal kunne gjøres gjeldende mot kreditor må ansvarsforholdet registreres i foretaksregisteret.

Selskapets organisasjon

Etter sel. § 2-8 er det selskapsmøtet som har den øverste myndigheten i et ansvarlig selskap. Det er selskapsmøtet som tar de store beslutningene og som har ansvaret for hvordan selskapet skal se ut.

Dersom det er ønskelig kan et selskap etter § 2-13 avtale et styre. Styrets medlemmer velges av selskapsmøtet. Selskapet kan også ha en daglig leder etter § 2-18. Daglig leders oppgave vil være å følge de instrukser som gis på selskapsmøtet eller av styret, samt være ansvarlig for den daglige driften.

Etter sel. § 2-21 er det i utgangspunktet selskapsdeltakerne i fellesskap som representerer selskapet utad og tegner dets firma når avtaler inngås. Dersom selskapet har et styre er det dette som representerer selskapet utad og tegner dets firma.