Juridisk problemstilling

Av advokat/partner Preben Kløvfjell, Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell AS

Har overformynderiet lov til å selge kvoten som er registrert på blad B? Eller skal den inndras?

Utgangspunktet for vergemål

Utgangspunktet er at når en mindreårig persons midler utgjør mer enn 2 ganger grunnbeløpet (212.798), skal statsforvalteren bli involvert i forvaltningen av midlene. Dette var tidligere overformynderiet, men i dag har fylkesmannen oppgaven. Reglene om slikt vergemål for mindreårige fremgår av vergemålsloven av 6. mars 2010 nr. 9.

I utgangspunktet skal Statsforvalteren forvalte alle verdier som barnet eier, som for eksempel fast eiendom, penger på bankkonto, verdipapirer eller kontanter. Dette gjelder uavhengig av hvordan barnet har mottatt midlene – om det er mottatt i form av arv, gave, gevinster, forsikringsutbetalinger eller på annen måte. Det avgjørende er at den mindreårige eier midlene. Forvaltningen varer normalt frem til barnet er myndig.

Vergemålsloven § 17

«Med mindre noe annet er bestemt, handler vergen på den mindreåriges vegne i økonomiske forhold og hvor det ellers følger av annen lovgivning.», jf. vergemålsloven § 17 første ledd. Den mindreårige blir som hovedregel bundet av vergens disposisjoner og de underliggende rettsforhold vil bli ansett som gyldige, selv om den mindreårige er uenig i vergens avgjørelser.

En fiskekvote vil være et «økonomisk forhold» etter lovens forstand, som fylkesmannen kan forvalte.

«En oppnevnt verge skal så vidt mulig rådføre seg med den eller de som har foreldreansvaret, før det treffes avgjørelser av betydning»., jf. § 17 tredje ledd. Har vergen rådført seg med den eller de som har foreldreansvaret, må deres synspunkt tillegges vekt så langt dette ikke er i strid med hensynet til barnets beste.

Hvis den gjenlevende forelders synspunkt er at fiskekvoten ikke skal selges, kan en slik handling komme i strid med § 17 tredje ledd for så vidt salget ikke er til «barnets beste».

Arvelater kan bestemme at arven ikke skal være underlagt statsforvalteren

Arvelater kan i et testament eller gavebrev bestemme at midlene skal være båndlagt utover myndighetsalder. Arvelater kan også bestemme at forvaltningen av arven, herunder fiskekvoter, ikke skal være underlagt statsforvaltningen.

Fiskerilovgivningen om arv av fiskekvoter

Dersom fartøyeier dør, bortfaller adgangen til å delta i fisket.

Den som ved arv erverver fartøy med deltakeradgang i fiske, kan gis adgang til å delta dersom de øvrige vilkår for å delta er oppfylt, jf. deltakerforskriften § 53. Det følger av deltakerforskriften § 2a at en «eier» er en fysisk person som direkte, eller indirekte gjennom foretak, innehar mer enn 50% av eierandelene i et fiskefartøy.

Sentrale vilkår for ervervstillatelse følger av deltakerloven §§ 4, 5 og 6.

I tillegg må fiskeren være registrert i fiskermanntallet. For opptak til blad B må fiskeren ha fylt 15 år, jf. forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn. Det kan etter § 6 i forskriften gjlres unntak fra vilkårene for å stå på blad B i enkelte tilfelle. Det er imidlertid ikke adgang til å gjøre unntak fra aldersgrensen på 15 år.

Dette betyr at vilkår for å delta uansett ikke vil være oppfylt for et barn under 15 år.

Når et fartøy skal overtas ved arv etter reglene i arveloven kapittel 2,3 eller 4, skal den nye eieren gis tidsbegrenset ervervstillatelse i inntil fem år inntil aktivitetskravet i § 6 første ledd er oppfylt, jf. deltakerloven § 7. Dette utgjør et unntak fra det generelle aktivitetskravet i § 6 og et unntak fra samme vilkår etter forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn.

Aldersgrense for å få ervervstillatelse

Det foreligger ingen aldersgrense for å få ervervstillatelse, men vergemålsloven av 26. mars 2010 setter begrensninger for mindreåriges adgang til å drive næringsvirksomhet, se § 11 i denne loven om den mindreåriges adgang til å drive næringsvirksomhet.

For ervervstillatelse for fartøy ved arv gjelder § 7 annet ledd første punktum i lov 26. mars 1999 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven). Det fremgår av denne at den nye eieren kan gis tidsbegrenset ervervstillatelse i inntil 5 år inntil aktivitetskravet i § 6 første ledd er oppfylt. Dersom aktivitetskravet ikke er oppfylt etter 5 år vil den tidsbegrensede ervervstillatelsen falle bort

Deltakeradgang ved arv

§ 7 tredje ledd i deltakerloven gjelder adgang for Kongen til å ved forskrift fastsette nærmere bestemmelser om tildeling av ervervstillatelse

En ervervstillatelse er en nødvendig men ikke alltid tilstrekkelig betingelse for å nytte fartøyet i fiske. I fiskerier hvor det er innført årlige adgangsbegrensninger etter deltakerforskriften må arvingen eller ektefellen i uskiftet bo selv fylle vilkårene for å delta.

I praksis innebærer det at de selv må etablere seg som fisker. Årsaken er at det i de fleste deltakerbegrensede fiskerier stilles krav om at fartøyeieren må være innført på fiskermanntallets blad B for å kunne delta, i tillegg til kravet om å ha ervervstillatelse for fartøyet. For å bli innført på blad B stilles det blant annet krav om en viss inntekt fra fiske, samt krav om at inntekt fra annen virksomhet ikke må overstige visse grenser. Deltakeradgangen vil derfor ikke ligge latent i 5 år frem til aktivitetskravet er oppfylt, sml. deltakerloven § 7.

Dersom ektefelle som sitter i uskiftet bo med kvoten eller annen arving ikke planlegger å drive fiske kan de også selge fartøy med deltakeradgang til ny eier dersom vilkårene for dette er oppfylt. En praktisk løsning for å få gjennomført dette er at det bestemmes i testament at arven ikke skal underlegges Statsforvalteren. Hvis arven er underlagt Statsforvalteren, har han uansett plikt til å rødføre seg med barnets verge, jf. vergemålsloven § 17. (se drøftelse ovenfor).

Søknad om salg med deltakeradgang til ny eier må sendes Fiskeridirektoratet. Dødsfall hos fartøyeier skal meldes fiskerimyndighetene.

Burde barn ha rett til å forvalte kvoten selv?

Det følger av vergemålsloven § 17 at barnet har rett på å bli hørt i saker som dreier seg om barnets økonomiske forhold. Tilsvarende rett til å bli hørt om personlige forhold, følger av barneloven § 31. Reglene bygger på FNs barnekonvensjon, som skal sikre barns menneskerettigheter.

Fiskekvoter har generelt sett en kulturell, så vel som økonomisk verdi. I tillegg vil den sentimentale og personlige verdien av en fiskekvote gjøre seg særlig gjeldende i tilfeller av arv. Dette kan medføre at barnet har et sterkt ønske om å beholde fiskekvoten fram til barnet er skikket til å benytte den selv.

Lovgivers fokus på barnets rett til å bli hørt taler for at barnet selv bør gis anledning til å forvalte arvede fiskekvoter, i den grad dette er barnets eget ønske. Det kan dog argumenteres for at barn ikke selv er skikket til å ta hånd om fiskekvotene, av hensyn til blant annet kvotenes økonomiske betydning.

Likevel, bør fiskekvotene under enhver omstendighet ikke selges, men heller forvaltes av en som er bedre skikket, fortrinnsvis barnets verge, slik at barnet selv kan overta forvaltningen av kvoten når det er skikket til å forvalte kvoten på egenhånd.

Ta gjerne kontakt med advokat og partner Preben Kløvfjell på pk@klovfjell-gammel.local dersom du har behov for juridisk bistand.