Erstatningssaker

Pasientskadeerstatning

Pasienter som har blitt påført skade etter behandlingssvikt innen helsetjeneste kan etter norsk rett søke om pasientskadeerstatning. En behandlingsskade kan medføre utgifter og økonomisk tap i form av tapte inntekter. Dette tapet kan kreves erstattet gjennom den offentlige ordningen Norsk Pasientskadeerstatning (NPE).

I saker om pasientskadeerstatning gir vi klienter rådgivning og bistand med å søker om erstatning fra NPE.

Pasientskadeloven § 1 redegjør for hva slags skader som omfattes av loven. Pasientskade er skade som er voldt under opphold på offentlig helsevesen, institusjon, under transport i ambulanse eller under behandling utført av offentlig autorisert helsepersonell. Hensynet bak reglen er at de offentlige skal kompensere for eventuelle feil eller mangler en behandling har medført en pasient.

For å kunne kreve på erstatning for pasientskade, må skaden skyldes svikt ved ytelsen av helsehjelp. Det vil si at det må ha skjedd en feil med behandlingen, og dette gjelder selv om ingen kan lastes for feilen. Skader oppstått på bakgrunn av teknisk svikt ved apparater, redskaper eller annet utsyr som er brukt ved ytelsen av helsehjelp, danner også grunnlag for erstatning. Videre omfattes skader som skyldes smitte eller infeksjon som ikke kommer av pasientens tilstand eller sykdom samt skader ved vaksinasjon. Helse- og omsorgstjenesten eller helsepersonell kan også bli erstatningsansvarlige for andre forhold som ikke er nevnt overfor men som medfører ansvar etter alminnelige erstatningsregler

Det følger av loven at selv om det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag for pasientskadeerstatning på ordinært grunnlag, skal det likevel betales erstatning hvis skaden er særlig stor eller særlig uventet og som ikke skyldes noe pasienten med rimelighet kunne forutse.

Uoppklarte årsaksforhold kan etter lovens § 3 være erstatningsbetingende. Det gjelder i tilfeller hvor årsaken til en skade på en pasient ikke kan bringes på det rene, og skaden mest sannsynlig skyldes ytre påvirkning under behandlingen. Skaden skal etter dette normalt antas at den skyldes feil eller svikt ved ytelsen av helsehjelp.

I utgangspunktet gis det bare erstatning for økonomiske tap som er lidt som følge av behandlingen. Formålet med erstatning er primært å stille skadelidte i samme økonomiske stilling som før skaden oppstod. Dette omfatter også inntektstap. Dersom tapets størrelse er mindre enn kr 5000 skal henvendelsen ikke rettes Norsk Pasientskadeerstatning, kravet må rettes mot den behandlingsinstitusjon som utførte behandlingen.

I tilfeller hvor det dreier seg om smerter eller plager som ikke har forårsaket et økonomisk tap, skal det som hovedregel ikke betales erstatning. Det kan likevel betales erstatning dersom pasienten har fått varige eller betydelige skader. Formålet her er å kompensere for redusert livskvalitet.

Det bemerkes at pasientskaden som meldes inn må ikke være foreldet. Et erstatningskrav er en fordring på lik linje med et hvilket som helst annet pengekrav og dermed har også denne en foreldelsesfrist. For erstatningskrav etter pasientskadeloven gjelder det samme frist på tre år som for alle andre pengekrav etter foreldelsesloven, jf. § 2. Det er derfor viktig at man melder inn sitt krav innen fristen.

Voldsoffererstatning

Den som har blitt utsatt for mishandling, vold, frihetsberøvelse eller lignende kan ha krav på voldsoffererstatning, som kan søkes hos Kontoret for voldsoffererstatning.

Vi bistår klienter med å søke voldsoffererstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning, samt i den videre prosessen i retten om nødvendig.

Voldsoffererstatning kan være en erstatning for tort og svie. Den er ment å utgjøre en kompensasjon for den krenkelse man har blitt utsatt for. I tillegg til dette gis det erstatning for rene økonomiske tap, som for eksempel inntektstap i den utstrekning man er sykemeldt fra arbeidet som følge av volden man har blitt utsatt for. Utgifter til advokatbistand dekkes også av voldsoffererstatningen.

For å unngå at kravet foreldes er det lurt å kontakte advokat umiddelbart for hjelp i forbindelse med søknad voldsoffererstatning. Det kan også være aktuelt å søke erstatning fra gjerningsmannen direkte hvis det er en pågående etterforskning mot vedkommende.

Etter voldsoffererstatningsloven § 1 kan den som har lidd personskade som følge av straffbar handling som har krenket livet, helsen og friheten kreve erstatning. Det bemerkes av etterlatte kan også søke om erstatning. Det er videre et krav om at handlingene må være begått i Norge.

Voldsoffererstatning gis etter søknad til Kontoret for voldsoffererstatning. Søknadsprosessen foregår ved at man fyller ut et skjema som sendes inn til behandling. Videre er det et krav at søknaden settes frem før et eventuelt erstatningskrav ville vært foreldet etter foreldelseslovens bestemmelser.

Yrkesskadeerstatning

En yrkesskade er en skade som er forårsaket av en ulykke på arbeidsplassen eller en senskade som følge av arbeidsmiljøet. Det gjelder ikke belastningsskader eller psykiske skader som har oppstått over tid. For at det skal regnes som en yrkesskade må den være relatert direkte til arbeidet.

Dersom man blir påført en yrkesskade har en krav på ytelser fra NAV og erstatning under arbeidsgivers yrkesskadeforsikring som er tegnet hos en forsikringsselskap. I visse tilfeller kan man bli møtt av en profesjonell juridisk aktør som ikke er interessert i å betale for yrkesskaden som er oppstått. Vi bistår klienter i den forbindelse samt med å søke om yrkesskadeerstatning fra forsikringsselskapet.

Kravene for å kunne rette økonomisk krav mot arbeidsgiverens forsikringsselskap følger av lov om yrkesskadeforsikring. En person må ha kommet til skade under arbeid på arbeidsstedet og i arbeidstiden.

Alle arbeidsgivere er etter yrkesskadeforsikringsloven § 3 pliktige til å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Hvis arbeidsgiver likevel ikke har gjort dette, kan krav rettes mot et hvilket som helst selskap som tilbyr yrkesskadeforsikring. I dette tilfellet hefter forsikringsselskapene sammen for erstatningsbeløpet, slik at de kan kreve regresskrav mot den uforsikrede arbeidsgiveren.

Erstatningsansvaret er objektivt, det spørres nemlig ikke om det er utvist skyld. Man har etter loven krav på grunnerstatning til dekning av fremtidig inntektstap og menerstatning ved varig, vesentlig medisinsk invaliditet. I tillegg har man krav på erstatning for lidt inntektstap samt påførte og fremtidige ekstrautgifter.

Etter § 10 dekkes alle skader eller sykdommer som arbeidstakere pådrar seg eller påføres på arbeidsstedet i arbeidstiden.

Forretningsjus

Arbeidsrett Bygg- og entrepriserett Fast eiendom Firmaetablering Konkurssaker Kontraktsrett Selskapsoppløsning Severing- og sjenkebevilning Skattesaker Utdanningsrett Forsikringsrett Selskapsrett

Send oss en forespørsel

Call Now Button