Av partner/advokat Øystein Hagen, Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell AS
Dersom du skal starte opp bedrift i Norge, er det mange forhold det er lurt å ha tenkt igjennom. Det bør være et marked for de tjenestene eller varene en vil tilby. Både størrelsen på kundegruppen og konkurransen i markedet har stor betydning Spesielt dersom en vil starte virksomhet på et lite sted, er det lurt å gjøre seg kjent med hva som allerede finnes av konkurrerende virksomhet på stedet.
Det kan også være mange utgifter i forbindelse med oppstarten av en bedrift, slik som leie av lokale eller innkjøp av nødvendig utstyr. Derfor vil en ofte å ta opp lån for å finansiere bedriften i oppstartsfasen. Det er da viktig å ha lagt gode planer for bedriften, og at en kan legge fram realistiske budsjetter når en søker om lån. Dette er også viktig for å overbevise eventuelle samarbeidspartnere.
En god forretningsidé virker også overbevisende. Er forretningsidéen god nok, kan det også være mulig å skaffe seg investorer fra starten av.
For noen bedrifter vil det være aktuelt å beskytte varemerker, bedriftsnavn eller tekniske oppfinnelser mot at konkurrenter utnytter dem. Det kan da være lurt å registrere varemerker i varemerkeregisteret, og bedriftsnavn i foretaksregisteret og eventuelt også i varemerkeregisteret. Når man velger navn på bedriften bør en undersøke hvilke navn som allerede er i bruk av lignende bedrifter. Du bør også tenke på å sikre deg et godt domenenavn for bedriftens nettside. For tekniske oppfinnelser kan det være aktuelt å søke om patent. Det er også viktig å sette seg inn i personvernregelverket (GDPR).
Denne artikkelen vil ta for seg en noen viktige valgmuligheter og regelverk som alle som vil starte opp bedrift i Norge må forholde seg til. Artikkelen vil gå nærmere inn på valg av selskapsform, forholdet til skatte- og merverdiavgiftsregelverket, registreringsplikt for EU/EØS-borgere og forholdet til arbeidsmiljøloven.
1. Organisasjonsform
I Norge er det flere organisasjonsformer en kan velge mellom når en skal starte et selskap. De mest vanlige selskapsformer er enkeltpersonsforetak (ENK), aksjeselskap (AS), ansvarlig selskap (ANS/DA) og Norsk avdeling for utenlandske foretak (NUF). I tillegg finnes organisasjonsformene samvirkeforetak (SA) og stiftelse.
Hvilken organisasjonsform en velger vil ha betydning for hvilket ansvar som påhviler eieren av selskapet. Det vil også ha betydning i skatterettslig og trygderettslig sammenheng.
Under følger en kort beskrivelse av de ulike organisasjonsformene og fordeler/ulemper ved hver av disse.
1.1 Enkeltpersonsforetak
Dersom en etablerer et enkeltpersonsforetak vil en hefte personlig for selskapets forpliktelser. Dette ansvaret er ubegrenset. Enkeltpersonsforetak er den enkleste formen å etablere en bedrift på, og det er en fysisk person som eier selskapet. Den som eier selskapet kan ikke selv være ansatt i firmaet, men det er mulighet for å ha andre ansatte i firmaet.
Hvis en ønsker å ta en høy økonomisk risiko ved driften av selskapet bør en ikke velge å etablere et enkeltpersonsforetak, siden kreditorene kan gå på eieren personlig når foretaket skylder penger. I disse tilfellene anbefales det å velge en organisasjonsform der ansvaret er begrenset, som for eksempel aksjeselskapsformen.
Et vilkår for å kunne registrere et enkeltpersonsforetak er at en driver med «næringsvirksomhet». Næringsvirksomhet innebærer at foretaket skal være av en viss varighet og ha et visst omfang. I tillegg må virksomheten drives for egen regning og risiko. Målet er at firmaet skal kunne gi overskudd over tid. Det er skatteetaten som godkjenner om firmaet driver med næringsvirksomhet. Vær oppmerksom på at det i noen bransjer kreves tillatelse for å kunne drive næringsvirksomhet, eksempelvis i renholdbransjen.
Hvis eieren arbeider alene skal det ikke betales arbeidsgiveravgift, og eieren mottar ikke vanlig lønn slik arbeidstakere normalt gjør. Eieren disponerer i stedet for over overskuddet og kan dermed gjøre uttak fra dette som skal fungere som eierens lønn. Overskuddet i virksomheten blir beregnet som skattbar inntekt. Hvis eieren vil ha ansatte i virksomheten skal det betales arbeidsgiveravgift og lønn til de ansatte. Dersom en vil ansette ektefellen vil ikke ektefellen regnes for å være en ansatt. Ektefellen vil ikke motta normal lønn, men vil få en andel av bedriftens overskudd.
Ved sykdom får en ikke sykepenger for de første 16 dagene som vanlige arbeidstakere får. Eieren får kun sykepenger fra den 17. dagen, og da kun med 75 % dekning. Normalt har en arbeidstaker 100 % sykepengedekning fra første sykmeldingsdag. Ved arbeidsløshet vil eieren av et enkeltpersonsforetak ikke ha krav på dagpenger fra NAV. Eieren av foretaket må også passe på å spare nok til pensjon, da en kun sparer opp til pensjon fra næringsinntekten.
Et enkeltpersonsforetak skal betale forskuddsskatt fire ganger i året. Normal skatteprosent ligger på mellom 33,4 -49,6 %. Eieren av foretaket må beregne selskapets forventede overskudd. Det er skatteetaten som beregner hvor mye skatt som skal betales ut ifra forventet overskudd som meldes inn. Enkeltpersonsforetaket skal levere skattemelding for næringsdrivende. Hvis firmaet har en omsetning på mer enn kr. 50 000,- i løpet av 12 måneder må firmaet registreres i Merverdiavgiftsregisteret. Merverdiavgift (MVA) er en avgift for omsetning av varer og tjenester.
Et enkeltpersonforetak har normalt bokføringsplikt. Bokføringsplikt innebærer at en må ta vare på all dokumentasjon på foretakets inntekter og utgifter, og organisere det i et system. Regler om dette finnes i bokføringsloven og bokføringsforskriften. Hvis dokumentasjonen ikke utgjør mer enn 600 bilag i året, og selskapets omsetning er på under kr. 50 000,–, kan en vente med bokføringen til skattemeldingen og næringsoppgaven skal sendes inn en gang i året. Det er likevel lurt å bokføre jevnlig. Foretak som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret må være ajourført med bokføringen seks ganger i året, når mva-meldingen skal leveres.
1.2 Aksjeselskap
For å opprette et aksjeselskap kreves det at du innbetaler aksjekapital på minst kr. 30 000,-. Denne kapitalen er en sikkerhet for kreditorene. Risikoen forbundet med aksjeselskap er betydelig mindre enn hvis du velger enkeltpersonsforetak som organisasjonsform. Dette er fordi ansvaret er begrenset til den aksjekapitalen som er innbetalt. Aksjeselskap er en egen juridisk person.
Den øverste myndigheten i aksjeselskapet er generalforsamlingen. Når det avholdes generalforsamling har selskapets aksjonærer møte- og stemmerett. Generalforsamlingen skal velge et styre til selskapet som må bestå av minst én person. Det er styret som har ansvaret for organisering og driften av selskapet. Halvparten av styrets medlemmer må være bosatt i Norge eller et annet EØS-land. Det er et krav om at det avholdes generalforsamling én gang årlig.
Reglene for aksjeselskap reguleres av aksjeloven. I loven står det detaljerte regler om driften, erstatningsansvar, generalforsamling, utdeling av aksjeutbytte med videre.
Hvis du ønsker å få inn investorer som kan investere i selskapet er aksjeselskap en smart løsning. Aksjene kan enkelt omsettes og organisasjonsformen gir større fleksibilitet for eierne. Til forskjell fra i et enkeltpersonsforetak kan eieren av et aksjeselskap også være ansatt i selskapet. Dette innebærer at du har like rettigheter som andre arbeidstakere. Hvis eieren av selskapet ikke vil være ansatt utbetales det utbytte. Det er viktig å være oppmerksom på at en ikke opparbeider seg rettigheter etter folketrygdloven av det som utbetales som utbytte. Hvis du er registrert som eier og ansatt i selskapet har du krav på 100 % sykepenger fra første sykedag. Hvis du er eier, men ikke ansatt, har du ikke krav på sykepenger.
Overskuddet i et aksjeselskap skal beskattes med 22 % (i 2019). Skatten for 2019 betales i to terminer året etter. Hvis det utbetales utbytte til personer som er aksjonærer, er skattesatsen 31,68 %. Hvis et selskap eier aksjer i et annet selskap er utbyttet nærmest skattefritt. Hvis selskapet driver med salg av varer og tjenester, og har en omsetning på mer enn kr. 50 000,- i løpet av tolv måneder, må selskapet registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret.
Det er regnskapsplikt for aksjeselskap. Selskapet må levere årsregnskap årlig til regnskapsregisteret. Det kan være lurt å sette bort arbeidet med regnskapet til en regnskapsfører. Det er viktig at det tas vare på dokumentasjon av selskapets inntekter og kostnader da selskapet normalt også vil ha bokføringsplikt.
1.3 Norsk avdeling av utenlandsk foretak (NUF)
Hvis du har et foretak i utlandet og ønsker å drive næringsvirksomhet i Norge, må du ha et norsk organisasjonsnummer. Dette gjelder uavhengig av om det er en permanent løsning eller et enkeltstående oppdrag. For at en skal kunne få norsk organisasjonsnummer, kreves det at det etableres en avdeling av det utenlandske foretaket i Norge eller at det etableres et eget norsk foretak. Utenlandske foretak som driver med næringsvirksomhet i Norge plikter å registrere seg i Foretaksregisteret. Det utenlandske foretaket er ansvarlige for virksomheten i den norske avdelingen, og det stilles krav om at den norske avdelingen følger norske regler. Reglene er i hovedsak de samme som for aksjeselskap, men det kreves ingen egenkapital for å etablere et NUF.
Det er ikke oppstilt krav til hvilken type utenlandsk foretak som kan registres i Norge. Dette innebærer at både foretak med begrenset ansvar og foretak uten begrenset ansvar kan bli registrert. Det kan være lurt å sette seg inn i foretaksregisterloven for å finne ut hvordan registreringen skal skje. Registreringen gjøres via Samordnet registermelding.
Det må være en kontaktperson i avdelingen i Norge. Det er et krav om at denne personen har norsk person eller D-nummer, men det kreves ikke at kontaktpersonen er bosatt i Norge. En kan søke om å få D-nummer samtidig som en søker om å få registrere avdelingen. Dette gjøres via samordnet registermelding som skal sendes til Brønnøysundregistrene. Hvis flere skal ha en formell rolle i avdelingen i Norge, må alle søke om D-nummer dersom de ikke har det fra før. Dette gjøres også i forbindelse med registreringen av selskapet.
Hvis det kun skal utføres et oppdrag med begrenset varighet i Norge, kan det i mange tilfeller være mer praktisk å etablere et enkeltpersonsforetak.
Det kan etableres et styre i den norske avdelingen som vil ha ansvaret for forvaltningen av virksomheten i Norge. Personene i styret må ha norsk personnummer eller D-nummer. Styret kan velge å ansette en daglig leder som skal stå for den daglige ledelsen av avdelingen.
Alle ansatte som skal arbeide for foretaket i Norge må registreres her. De ansatte har samme sosiale rettigheter som andre ansatte i Norge. Dette innebærer at en kan ha krav på dagpenger fra NAV ved arbeidsløshet, sykepenger dersom en blir sykemeldt, og en opptjener pensjonsrettigheter.
I byggenæringen er det krav om at alle arbeidstakere har et HMS-kort. HMS-kortet viser hvem man arbeider for.
På lik linje med norske virksomheter må reglene for merverdiavgift følges. Dette innebærer at dersom omsetningen i Norge overstiger kr. 50 000,- i løpet av en periode på 12 måneder, skal virksomheten registreres i Merverdiavgiftsregisteret på skatteetatens nettsider. Denne registreringen må skje uavhengig av om foretaket har planlagt virksomhet i Norge over en lengre eller kortere periode. For foretak fra Polen er det ikke nødvendig å registre en merverdiavgiftsrepresentant i Norge.
Når det gjelder skatt vil det måtte foretas en konkret vurdering for hvert enkelt foretak av om de er skattepliktige til Norge. Hvis hele virksomheten styres og drives i Norge, vil en normalt ha skattetilhørighet til Norge. Hvis styret og ledelsen av selskapet foregår i utlandet og selskapet er hjemmehørende der, vil den norske avdelingen kun være skattepliktig til Norge for den delen av virksomheten som drives gjennom et fast forretningssted i Norge. Hvor mye som skal betales i skatt avhenger av hvilken organisasjonsform det utenlandske selskapet har. Hvis det utenlandske selskapet har begrenset ansvar (lik aksjeselskap) skal det beregnes 22 % skatt av overskuddet i Norge.
For å beregne skatten må NUFet sende inn skjemaet «RF-1097 Søknad om endring av eller krav om forskuddsskatt – upersonlig skatteyter» via Altinn.
Det er regnskapsplikt for den norske avdelingen, og årsregnskapet skal sendes inn til Regnskapsregisteret forutsatt at avdelingen er skattepliktig til Norge. Hvis avdelingen ikke er skattepliktig til Norge er det mulig å søke om fritak fra levering av årsregnskap. Hvis den norske avdelingen har en omsetning på mer enn 5 millioner kroner i året, er avdelingen også revisjonspliktig.
Tidligere var det svært praktisk å velge selskapsformen NUF, fordi en fikk de samme rammevilkårene som et aksjeselskap, samtidig som det å opprette et NUF var en mye enklere prosess. Det er som nevnt heller ikke krav om egenkapital/aksjekapital for å opprette et NUF.
I senere år har reglene om oppstart av aksjeselskap blitt forenklet, slik at prosessen med å opprette AS har blitt lettere. Derfor er hovedforskjellen mellom NUF og AS i oppstartsfasen nå kun kravet til aksjekapital i aksjeselskap. En praktisk viktig ulempe ved NUF er imidlertid at selskapsformen har fått et dårligere rykte. Når det ikke stilles krav om egenkapital/aksjekapital er det lett for useriøse aktører å opprette slike selskaper. Det gjør at det kan være vanskeligere å få hjelp til finansiering når man starter opp bedriften, og leverandører kan være mer skeptiske til å inngå samarbeid.
1.4 Ansvarlig selskap (ANS/DA)
Hvis du skal etablere et ansvarlig selskap er det et krav om minst to personer. Det er ikke krav om at en har egenkapital når en starter selskapet. Eieren hefter personlig for selskapets forpliktelser slik at kreditorene kan gå direkte på eieren dersom selskapet ikke kan dekke sine forpliktelser. Det finnes to ulike former for ansvarlig selskap:
- Selskap med delt ansvar (DA)
Her har deltakerne i selskapet samlet et ubegrenset og personlig ansvar for hele selskapsgjelden. Hver deltaker kan imidlertid kun belastes for sin ansvarsdel. Det er selskapsavtalen som regulerer hvor stort ansvar hver av deltakerne har. Deltakere som trer inn i et ansvarlig selskap vil også være ansvarlig for forpliktelser som ble inngått før deltakeren gikk inn i selskapet. Det er viktig å være oppmerksom på at en deltaker er ansvarlig for opparbeidet gjeld etter at deltakeren er gått ut av selskapet, med mindre kreditor har fritatt deltakeren for ansvar.
- Ansvarlig selskap med solidarisk ansvar (ANS)
I et ANS har alle deltakerne et ubegrenset og personlig ansvar for hele selskapets gjeld. En er underlagt et solidaransvar som betyr at en kreditor kan velge å kreve gjelden tilbakebetalt fra en av deltakerne. Deltakerne i selskapet må så gjøre opp saken seg imellom etter at kreditor har fått sitt. En mulig risiko for den som gjør opp gjelden overfor kreditor er at de andre deltakerne ikke er i stand til å betale tilbake sin andel.
Det er selskapsloven som gir regler for ansvarlige selskaper. Her står blant annet regler om deltakernes ansvar overfor kreditorer, selskapets erstatningsansvar og uttreden og oppløsning av selskapet.
Den øverste myndigheten i ansvarlige selskaper er selskapsmøtet, på samme måte som generalforsamlingen er det i aksjeselskaper. Det er ikke pålagt etter loven å ha daglig leder eller styre i ansvarlige selskaper, men selskapsmøtet kan vedta at man skal ha det.
Deltakerne kan ikke være ansatt i selskapet slik de kan i aksjeselskaper. De mottar derfor ikke lønn, men kan få utbetalt arbeidsgodtgjørelse for arbeidsinnsatsen de gjør for selskapet. Det kan også utbetales overskudd til deltakerne. Det kan ansettes personer som ikke er deltakere i selskapet. De ansatte mottar lønn, og når man har ansatt arbeidstakere må selskapet også betale arbeidsgiveravgift.
En opparbeider seg ikke rettigheter etter folketrygdloven gjennom det en tar ut som utbytte. Deltakerne regnes som selvstendig næringsdrivende, og vil derfor ikke ha rett på sykepenger de første 16 dagene. Fra den 17. dagen får de 75 % dekning av sykepengegrunnlaget. De ansatte får derimot 100 % dekning fra første sykedag. Med tanke på trygderettigheter kan det derfor være tryggere å være deleier i et aksjeselskap enn deltaker i et ansvarlig selskap, fordi en også kan være ansatt i aksjeselskapet.
Det er ikke selskapet, men deltakerne selv, som er ansvarlige for skatt. Deltakerne skatter mellom 33,4 % og 49,6 % av arbeidsgodtgjørelsen. Skattenivået på selskapets overskudd er på 22 %, og det samme gjelder utdeling av overskudd til deltakerne. Utdelingene trekkes fra i beregningen av selskapets overskudd, slik at det ikke skattes dobbelt. Det er lavere skatt på utdeling av overskudd i ansvarlige selskaper enn på utbetaling av utbytte i aksjeselskaper, så ansvarlige selskaper kan være mer lønnsomme for deltakerne, selv om risikoen er større. Selskapet må registreres i Merverdiavgiftsregisteret dersom det driver med salg av varer og tjenester, og har en omsetning på mer enn kr. 50 000,- i løpet av tolv måneder.
Ansvarlige selskaper har normalt bokføringsplikt. De har også regnskapsplikt med mindre de «i året har hatt mindre enn fem millioner kroner i salgsinntekt og et gjennomsnittlig antall ansatte færre enn fem årsverk dersom antallet deltakere ikke overstiger fem og ingen av deltakerne er juridisk person med begrenset ansvar», jf. regnskapsloven § 1-2 nr. 4. Ansvarlige selskaper vil derfor normalt ha regnskapsplikt hvis de årlige salgsinntektene overstiger fem millioner kroner, eller hvis selskapet har mer enn fem heltidsansatte eller mer enn fem deltakere.
Registreringsplikt for EØS-borgere
Gjennom EØS-avtalen har alle EU/EØS-borgere rett til å arbeide og bo i Norge. Hvis oppholdet skal vare i mer enn tre måneder må man registrere seg. Registrering gjøres hos Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA) eller hos politiet, ettersom hvor i landet en skal bo og arbeide. En må dokumentere at en har arbeid dersom en registrerer seg som arbeidstaker. Selvstendig næringsdrivende (først og fremst enkeltpersonforetak) må også legge fram dokumentasjon på sin virksomhet når de registrerer seg.
Hvis en har startet opp en bedrift i Norge har en også bestemte plikter dersom en ansetter EU/EØS-borgere. Hvis arbeidstakeren ikke har registrert seg enda, må en gi han eller henne et ansettelsesbevis som skal legges fram ved registrering. En arbeidskontrakt som inneholder det samme som et ansettelsesbevis går også an. Det er arbeidstakeren selv som må møte opp personlig for å registrere seg. Arbeidstakere som allerede har fått registreringsbevis kan begynne å jobbe i bedriften med en gang.
3. Litt omregelverket for arbeidsforhold
Når en bedrift med virksomhet i Norge ansetter arbeidstakere, er bedriften pålagt å følge reglene i arbeidsmiljøloven. Loven har regler om blant annet oppsigelser, ansettelser, arbeidstid, varsling og om krav til å ivareta helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen. Reglene skal sikre arbeidstakerne visse rettigheter, slik som vern mot usaklige oppsigelser eller diskriminering.
Det kan normalt ikke inngås arbeidsavtaler som gir arbeidstakerne dårligere rettigheter enn det som følger av loven. Arbeidsmiljøloven har også regler om straff i tilfeller der arbeidsgiver eller eier av bedriften bryter loven. For bedrifter som driver virksomhet både i Norge og utlandet er det viktig å være klar over lovens § 14-7. Dersom en arbeidstaker skal jobbe utenfor Norge i mer enn en måned, skal det inngås en egen arbeidsavtale etter reglene i paragrafen.
I tillegg til lovbestemte regler finnes det også tariffavtaler for mange ulike bransjer. Tariffavtaler er avtaler inngått mellom fagforeninger og arbeidsgivere eller arbeidsgiverforeninger. Tariffavtaler som dekker hele landet kan allmenngjøres av Tariffnemnda. Det vil si at Tariffnemnda bestemmer at en tariffavtale skal gjelde for alle arbeidstakere i bransjen avtalen gjelder. For å forhindre at utenlandske arbeidstakere får dårligere lønn og arbeidsvilkår enn det som er normalt har tariffavtalene blitt allmenngjort i enkelte bransjer, slik som byggebransjen og renholdsbransjen. Avtalene sikrer blant annet minstelønn, overtidstillegg og at arbeidsgiver skal gi arbeidstakerne nødvendig arbeidstøy.
En annen lov som er viktig i arbeidsforhold er ferieloven, som gir regler om ferie og feriepenger til arbeidstakere.
*********
Dersom du har behov for juridisk bistand i forbindelse med opprettelsen av et selskap, ta gjerne kontakt med advokatene i Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell AS, som har kompetanse og erfaring med saksfeltet. Send gjerne en uforpliktende e-post til advokat@klovfjell-gammel.local eller ring oss på 22 17 74 00.
