Arbeidskontrakt

Det er ikke uvanlig at en arbeidsgiver og arbeidstaker blir muntlig enige om dato for oppstart når arbeidstaker skal begynne i den nye jobben. En muntlig avtale er like bindende som en skriftlig, men en skriftlig avtale vil på en bedre måte sikre både arbeidsgiver og arbeidstaker dersom det skulle oppstå en tvist om innholdet i arbeidsvilkårene.

I Norge er det et krav om at det i alle arbeidsforhold skal inngås en skriftlig arbeidsavtale. Det er alltid arbeidsgiveren som har ansvar for å utarbeide den skriftlige arbeidsavtalen.

Kravet til skriftlighet gjelder uavhengig av om det er en fast stilling eller en midlertidig ansettelse, og uavhengig av arbeidsforholdets lengde.

En skriftlig kontrakt skal inngås senest en måned etter at arbeidsforholdet har startet. Dersom ansettelsesforholdet er kortere enn en måned skal kontrakten foreligge umiddelbart.

Arbeidsavtalen skal inneholde opplysninger om arbeidsforholdet, som blant annet:

– partenes identitet (navn, fødselsdato/fødselsnummer og adresse m.m),
– arbeidsstedet
– en beskrivelse av arbeidet som skal utføres, eller eventuelt arbeidstakerens tittel eller stillingsbeskrivelse,
– tidspunktet for arbeidsforholdets begynnelse,
– daglig/ukentlig arbeidstid
– eventuell prøvetid, ferie etc, oppsigelsesfrister,
– lønn, goder, overtid
– eventuelle tariffavtaler eller andre spesielle forhold, som taushetsplikt osv.

En arbeidsavtale kan i tillegg inneholde andre forhold som arbeidstaker og arbeidsgiver avtaler, f,eks. lojalitetsplikt, taushetsplikt, eller bestemmelser om bierverv.

Skulle det oppstå et behov for endring i arbeidsforholdet må dette gjenspeiles skriftlig i arbeidskontrakten og gjennomføres senest en måned etter at endringene trådde i kraft.

Overtid

Arbeid ut over arbeidsmiljølovens grenser for den alminnelige arbeidstid er å regne som overtidsarbeid.

Lovens grenser for alminnelig arbeidstid er:

-9 timer i løpet av 24 timer
-40 timer i løpet av en uke (7 dager)

Det gjelder noen særlige regler for de som primært arbeider skiftarbeid, søndagsarbeid, arbeid om natten m.m. Den alminnelige arbeidstiden skal fremgå av arbeidsavtalen.

Ved tariffavtale kan den alminnelige arbeidstiden være gjort kortere enn hva som følger av loven, for eksempel 37,5 timer pr. uke. Den enkelte arbeidstaker kan også ha avtale med arbeidsgiver om redusert arbeidstid.

3.1.1 Merarbeid og overtid

Dersom det blir arbeidet ut over det som er fastsatt som vanlig arbeidstid i arbeidskontrakten (eller utover tariffavtalens grense for alminnelig arbeidstid eller avtalt redusert arbeidstid) men innenfor lovens grenser for alminnelig arbeidstid, vil dette være å regne som merarbeid. Overtid blir det først når det arbeides ut over lovens satte grenser.

3.1.2 Når er det tillatt å pålegge overtid?

Overtid og merarbeid er kun tillatt der det er et særlig og tidsavgrenset behov for det. Overtid eller merarbeid kan altså ikke brukes som en fast ordning.

Med «særlig og tidsavgrenset behov» menes det for eksempel:

1fravær blant arbeidstakerne som kan ødelegge den daglige driften.

2når anlegg, maskiner, råstoffer eller produkter kan ta skade dersom arbeidstaker ikke arbeider ekstra.

3uventet arbeidspress, eks. på grunn av sesongmessige svingninger eller mangel på arbeidskraft med spesiell kompetanse.

Dersom vilkårene for å arbeide overtid er oppfylt, kan arbeidsgiver pålegge overtidsarbeid i inntil:

-10 timer i løpet av 7 dager.
-25 timer i løpet av 4 sammenhengende uker.
-200 timer i løpet av 1 år (52 uker).

Samlet arbeidstid må likevel ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av en uke (7 dager).

Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over en periode på 8 uker. Dette innebærer at det i enkeltuker kan arbeides mer enn 48 timer, mot tilsvarende kortere arbeidsuke i en annen uke.

3.1.3 Må man jobbe overtid?

Arbeidstakere har rett til å bli fritatt for arbeid utover avtalt arbeidstid ved helsemessige eller vektige sosiale grunner. Ved fritak på grunn av helsemessige årsaker kan arbeidsgiver kreve legeattest.

Sosiale grunner som kan gi fritak er for eksempel pass av mindre barn eller henting av barn i barnehage eller på skolen, eller at en skal delta i større familiebegivenheter, feks. bryllup e.l.

Dersom arbeidstaker be rom fritak fra å jobbe overtid skal arbeidsgiver uansett frita han fra det, dersom arbeidet kan utsettes uten skade eller dersom arbeidet kan utføres av noen andre.

Uenighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker ang. Overtid kan avgjøres av Tvisteløsningsnemnda.

3.1.4 Overtidsbetaling

Når man arbeider overtid, har man krav på et tillegg til den alminnelige lønnen på minst 40 prosent. Det er ikke tillatt å avtale en lavere prosentsats enn dette, men det kan avtales en høyere sats (dette gjøres ofte i tariffavtaler). Det er heller ikke tillatt å avtale at det skal utbetales en fast sum som overtidsgodtgjørelse, for eksempel et fast, flatt lønnstillegg som er uavhengig av hvor mye overtid som er arbeidet i den aktuelle perioden. Dersom det avtales et fast tillegg i lønnen som skal dekke opp for overtidsarbeid, må det derfor komme klart fram hva som er vanlig lønn og hva som er overtidsbetaling, og overtidsbetaling må minst dekke lovpålagt overtidsbetaling (40%).

Det kan avtales avspasering av overtidstimer, time mot time. Derimot er det ikke tillatt å avtale avspasering av overtidstillegget – det vil si at overtidsgodtgjørelsen på minimum 40 prosent skal utbetales selv om arbeidstaker avspaserer de ekstra timene han/hun har jobbet.






Advokater som kan hjelpe deg med Privat
No data was found

Siste fagartikler

Beslag av verdier innen fiskeri

Two People On Mountain Cliff

Working in Norway during the COVID-19 pandemic

Tvangsmulkt som reaksjonsform ved brudd på fiskerilovgivningen: et legitimt pressmiddel eller uttrykk for myndighetenes maktmisbruk?

Rule of Thirds Photography of Person Sitting on Rock Formation

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få med deg siste nytt i advokat bransjen.